Stort potensial for økt ressursutnyttelse i norsk mat-, drikke- og bioproduksjon

I dag går mange ressurser til spille, som kunne vært brukt i norsk matproduksjons- og skogdrift. NHO Mat og Drikke mener regelendringer kan bidra til bedre ressursutnyttelse og redusere klimautslipp.

Bioproduksjonen kan være karbonnøytral, og er et av de sterkeste kortene vi har for fremtiden, mener Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke. Organisasjonen representerer bedrifter i den norske mat-, drikke- og bionæringen – næringer som bygger på fornybare ressurser, som biomasse og fotosyntese. Skogsdrift starter med planting av trær, brødproduksjon med å så korn. Fotosyntesen gir oss korn på åkeren og trær i skogen.

– Biologisk produksjon er naturens egen teknologi for en grønn fremtid, sier Sletnes.

Terje Sletnes 

Direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke 

Selv om næringene bygger på naturens prosesser, understreker han at det fortsatt er behov for målrettet arbeid med å kutte utslipp og miljøpåvirkning.

– Det er et stort potensial for å redusere klima- og miljøfotavtrykket når vi ser produksjonen samlet, og det jobber næringen intenst mot å oppnå.

Vil utnytte sidestrømmer

NHO Mat og Drikke representerer Norges største landbaserte industri. Selv mindre klimatiltak kan gi store effekter.

– Bare i den landbruksbaserte delen snakker vi om nesten 3000 bedrifter og nær 40 000 sysselsatte, som i 2023 omsatte for 235 milliarder. Næringen gir sosial sikkerhet i alle fylker, ofte i små bedrifter. Vi må heller ikke glemme betydningen for beredskapen, sier Sletnes.

Han trekker frem at nyere genteknologi gjør det mulig å utvikle kornsorter bedre tilpasset norsk klima, noe som kan gi økte avlinger og redusert bruk av sprøytemidler. I tillegg ser han muligheter i å utnytte biprodukter fra annen produksjon – som bein, skall og rester fra hav og land – til protein i dyrefôr.

– Innen avl og genetikk skjer det mye, både i bærekraftsperspektiv og klimatilpasning. Det er et potensial i å utnytte sidestrømmer og restråstoffer som kan gi nye proteinkilder. På enkelte områder krever det endringer i dagens regelverk, sier Sletnes, og fortsetter:

– Dersom vi får endring i regelverket rundt bruk av animalske proteiner til fôr, kan vi bruke fiskemel eller benmel i dyrefôret, og i større grad ta i bruk norske ressurser. Etter at dagens regelverk ble innført, er det gjort fremskritt med analysemetoder, kontrollsystemer og kunnskap. Vi bør derfor diskutere om det nå er riktig å bruke disse innsatsfaktorene.

Bedre samhandling mellom industrier

Det som i én industri regnes som avfall, kan i en annen være en verdifull ressurs. NHO Mat og Drikke mener tettere samarbeid mellom deler av norsk industri kan bli avgjørende for å redusere klimaavtrykket.

– Vi må bli bedre på industrielle symbioser, altså klynger av industri som kan utnytte hverandres restråstoffer, forteller Sletnes.

– Til slutt vil jeg slå et slag for mer bærekraftig emballasje, mer gjenvinning og redusert matsvinn.