På begynnelsen av 1960-tallet gikk rundt 40 prosent av utgiftene våre til mat og alkoholfri drikke. Den andelen falt til om lag tolv prosent rundt årtusenskiftet, og der har den siden holdt seg – selv om matvareprisene har gått opp. Relativt sett har de falt, og likevel klager vi.
Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mener det er merkelig, særlig når vi kaster om lag 20 prosent av maten vi kjøper.
– Tidlig på 1960-tallet brukte vi nesten ikke penger på brus. I dag er det en av de største dagligvarekategoriene, samtidig som godteri og snacks dominerer. Vi spiser mer prosessert mat, mens andelen av husholdningsbudsjettet til mat blir stadig mindre, sier han.
Han peker også på at selvforsyningsgraden har falt til 40 prosent. Den handler om evnen til å produsere nok mat i en krise. Selv om matmangel kan virke fjernt, viste en analyse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap før Covid at pandemier var blant de sannsynligste scenarioene.
Mye ubrukt dyrkbar mark
Bonde- og Småbrukarlaget er opptatt av bærekraft og at vi tar all dyrkbar mark i bruk.
– Jeg hadde nylig en rundtur i Vestland fylke, der over 30 prosent av dyrkbar mark ligger ubrukt. Det betyr at vi har en reserve vi ikke nyttiggjør oss. I tillegg har vi store beiteressurser i utmark, som kunne vært bedre utnyttet. Der har vi et naturgitt fortrinn, mener Solberg.
Men ansvaret hviler ikke bare på bønder og politikere. Hver og en av oss må bruke norske råvarer. De siste 60 årene har matvanene vært sterkt påvirket utenfra, med konsekvenser for etterspørselen etter norske produkter.
– Velstandsutviklingen har vært rivende. Vi bruker mindre på mat, samtidig som standarden har gått opp, med eksotisk frukt og grønnsaker som før var fremmedord nesten til 1970-tallet. Da jeg begynte å jobbe med mat- og spisevaner på 1990-tallet, mente mange at norsk matkultur var kjedelig. Det kontinentale var på moten, forteller Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker I ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.
Annechen Bahr Bugge
Sosiolog og forsker I ved Forbrukerforsknings-instituttet SIFO, OsloMet
Internasjonal anerkjennelse
– Om jeg skal trekke frem én person som har hatt stor betydning for å gjøre oss stolte av norsk matkultur, er det Arne Brimi. Da han som Norges første deltager i Bocuse d’Or i 1987 løftet frem norske ingredienser i en gourmet-kontekst. Siden har mange kokker fulgt opp, og i dag er vi stoltere enn noensinne, sier Bugge, som mener folk er blitt mer samfunnsbevisste.
– En undersøkelse viste at vi er bekymret for selvforsyning og beredskap, og at vi finner det stadig viktigere at maten er norskprodusert. Mange vil betale mer for jordbær og lam, begrunnet med hensynet til lokal verdiskaping, levende bygder, hindring av tapt matarv, tradisjoner, kulturlandskap og så videre. Norske bønder nyter høy tillit.
Bugge mener også norske bønder nyter høy tillit på grunn av bedre dyrevelferd, høy kvalitet, mindre bruk av sprøytemidler og antibiotika.
– Hvert gårdsbruk skaper ringvirkninger i lokalmiljøet. Og la oss ikke glemme de norske osteprodusentene, som henter hjem den ene internasjonale prisen etter den andre.
– Nå er vi midt i fårikålsesongen. Selv den retten er påvirket utenfra – andre land bruker and eller gås i kål, vi bruker får. Meksikanere kjenner ikke igjen norske tacos. Men vi bruker norske råvarer. I dag får du pizza med norske oster, fenalår og reinsdyr.
– Mitt budskap til bøndene er dette: Dere nyter stor respekt i befolkningen. Bruk den for alt den er verdt.
