Home » Bærekraftige investeringer » ESG i verdsettelse – hvorfor og hvordan?
bærekraft

ESG i verdsettelse – hvorfor og hvordan?

Den allmenne fokuseringen på bærekraft øker forventningene til selskaper, og på- virker derfor verdien av selskaper. Foto: Getty Images

Oppmerksomheten om bærekraftig finans og bærekraftige og «grønne» aksjer og obligasjoner har økt betydelig de siste årene. Med stadig økende integrering av ESG (Environmental, Social and Governance)- og ny EU-regulering på trappene som får direkte effekt i norsk lovgiving, er interessen for bærekraftig finans rekordstor.

Dette ser vi i Norsif (Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer) tydelige spor av, både i form av sterkt voksende medlemstall og omfanget av aktiviteter vi selv og andre iverksetter.

På ESG-området har en arbeidsgruppe i Norsif sammen med forskere ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) laget en håndbok – Guide to ESG Integration in Fundamental Equity Valuation. Det var mangelen på materiale om hvordan man kunne innlemme ESG i verdsettelse som utløste dette arbeidet. De mest sentrale lærebøkene om verdsettelse diskuterer nemlig egentlig ikke ESG. Vi ønsket en ressurs designet for investeringsfagfolk og analytikere som kan verdsettelse, men som ikke har mye erfaring med ESG.

Janicke Scheele

Styreleder i Norsif

Litt om innholdet i håndboken

Den allmenne fokuseringen på bærekraft øker forventningene til selskaper, og påvirker derfor verdien av selskaper. Når bærekraft skal inkluderes i verdsettelse er det, sammenlignet med tradisjonell verdsettelse, ny informasjon som skal vurderes.

Et tema som genererte mye debatt i arbeidet med håndboken, var justeringer av kapitalkostnadene for å redegjøre for ESG. Dette er vanlig praksis i «sell-side»-analyser, for eksempel å redusere diskonteringsrenten for et «grønt» selskap – men praksisen har svært svak faglig støtte. I utgangspunktet, for å argumentere for lavere kostnad for egenkapital, må du bruke arbitrasjeprismodellen i stedet for CAPM. Utfordringen er at det ikke er mye empirisk støtte for eksistensen av en systematisk ESG-faktor slik som momentum eller small-cap premium. Dette kan til dels skyldes vanskeligheter med å finne en felles definisjon av «ESG« til å begynne med.

Det er lett å forstå hvorfor analytikere foretar denne justeringen: Det er en enkel måte å ta hensyn til mange «vanskelige å tallfeste»-vurderinger på. Likevel gir NHH-teamet i del II av veiledningen et overbevisende argument for hvorfor beste praksis inkluderer justering for ESG i kontantstrømmene, snarere enn i diskonteringsrenten.

Vi håper vi har klart å lage en håndbok som bygger en faglig solid bro mellom vårt felles bærekraftsengasjement og solid, faglig fundert selskapsanalyse og verdsettelse. Finansiell verdsettelse er fundamentalt for alle investeringsbeslutninger, og da er det viktig at disse for framtiden gjøres med faglig forankret innsikt i ESG-dimensjonene og hva de betyr. Vi arbeider nå med å gjøre håndboken tilgjengelig digitalt for alle som er interessert, i tillegg til at den kommer i bokformat for de som ønsker å kjøpe den.

Fakta

Norsifs arbeidsgruppe besto av Annie Bersagel (Folketrygdfondet), Isabelle Juillard Thompsen (Gjensidigestiftelsen) og Marte Siri Storaker (KLP Kapitalforvaltning), og Aksel Mjøs, Carsten Bienz og Jose Albuquerque de Sousa fra NHH.

Av Janicke Scheele, styreleder i Norsif

Neste artikkel