Skip to main content
Home » Kritisk infrastruktur » Ferjefri E39: Ambisjonen om å knytte sammen byene på Vestlandet
E39

Ferjefri E39: Ambisjonen om å knytte sammen byene på Vestlandet

Illustrasjon av endeforankret flytebru
Illustrasjon av endeforankret flytebru
Endeforankret flytebru. Foto: Statens Vegvesen
Tore Askeland

Tore Askeland

Prosjektleder for Ferjefri E39

E39 er hovedvegen for nord-sørgående trafikk på Vestlandet. Den går fra Kristiansand i sør, gjennom Vestlandet med de største byene Stavanger og Bergen, gjennom Møre, og til Trondheim. Deretter fortsetter E39 sørover gjennom Danmark til kontinentet. Strekningen er derfor svært viktig både nasjonalt, men særlig regionalt for den landsdelen som produserer og eksporterer de største verdiene i landet vårt.

En politisk ambisjon

I Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 fremmet Samferdselsdepartementet en ambisjon om å binde Vestlandet sammen gjennom en utbedret og ferjefri E39, og ba om en vurdering av hvordan ambisjonen skulle følges opp videre, og hva dette ville kreve. Ambisjonen ble gjentatt i NTP 2018–2029, hvor det står «Regjeringen har som ambisjon å binde Vestlandet sammen med en opprustet og ferjefri E39».

Ambisjonen om en ferjefri E39 er krevende. Vegen er lang, og krysser mange dype og brede fjorder. Å krysse disse fjordene vil kreve store konstruksjoner som ikke er bygget tidligere. Dette er kostbart, og kostnadene må fordeles over mange år for å være finansielt realiserbar. Den første ambisjonen var å gjøre E39 ferjefri i løpet av 20 år. Det ble raskt klart at det ikke var mulig å finansiere alle prosjektene i det tempoet, og ambisjonen er nå året 2050. Vi vil gjøre Bergen-Stavanger-Kristiansand ferjefri først, deretter Førde-Trondheim, og til slutt, om politikerne vil, vil en kryssing av Sognefjorden gjøre E39 ferjefri. Prioriteringene baserer seg på hvor det er mest samfunnsøkonomisk nyttig å bruke samfunnets midler, og det er politikerne som beslutter hvilke delstrekninger som skal realiseres.

Status i dag

Ved årsskiftet var ti prosent av strekningen i prosjektet Ferjefri E39 ferdigstilt, og 22. april i år åpnet Eiganestunnelen, en svært viktig tunnel på E39 i Stavanger. En av de store fjordkryssingene, Rogfast, er påbegynt, men er stoppet midlertidig i påvente av økt økonomisk ramme etter at de innkomne tilbudene var høyere enn antatt. Det pågår planarbeid på flere store fjordkryssinger; Langenuen og Bjørnafjorden sør for Bergen, på Nordfjord, samt Møreaksen ved Molde. Det pågår i tillegg teknisk utredningsarbeid ved Halsafjorden og Sulafjorden. Vi jobber kontinuerlig med å redusere kostnadene, og å øke netto nytte, i de enkelte plan- og utbyggingsprosjektene. Dette kan innebære endring av traseer, endring av kryssløsninger og lignende, men også ved å ta i bruk ny teknologi der det er mulig.

Kart e39
Kart over E39. Foto: Statens Vegvesen

Lønnsomt for hele landet

Tradisjonelle transportøkonomiske gevinster er et direkte resultat av at reisetiden og reiseavstanden blir redusert. Totalt regner vi med en halvering av reisetiden fra dagens 19 timer og 44 minutter, til ti timer og 54 minutter for strekningen mellom Kristiansand og Trondheim. Kostnadsnivået for tunge kjøretøy ved en utbedret og ferjefri E39 vil være lavere enn dagens nivå gjennom hele utbyggingsperioden. Etter utløp av bompengeperiodene på hele strekningen, vil kostnaden for tunge kjøretøy være nesten halvert i forhold til dagens nivå. I tillegg vil realiseringen av Ferjefri E39 forbedre vilkårene for godstransporten på strekningen, da det i dag er flere strekninger som ikke kan trafikkeres av modulvogntog på grunn av for dårlig vegstandard.

Menon og TØI har gjort beregninger av de makroøkonomiske effektene av at infrastrukturen blir vesentlig endret. I Menon sine beregninger vil cirka 30 prosent av den totale makroøkonomiske effekten tilfalle fylker som ikke er direkte berørte av utbyggingen (i hovedsak det sentrale østlandsområdet som har størst bosetting). TØI har spesielt sett på makroøkonomiske effekter som godstransporten gir. De viser at nytten for godstransporten i Oslo er like stor som nytten i Møre og Romsdal av utbyggingen av ferjefri E39.

Forskning og utvikling – nye norske arbeidsplasser?

Ferjefri E39 har et bredt spekter av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Vi forsker sammen med flere universiteter, institutter og rådgivende ingeniører, for å videreutvikle teknologi for å overhodet klare å bygge bruer over brede og dype fjorder, men også for å redusere kostnadene.

Vi samarbeider også tett med industrien, og vi vil trekke frem et prosjekt vi har store forventninger til – om bruk av automatiserte produksjonsmetoder og laserhybridsveising ved produksjon av brukasser. Metoden brukes i andre industriområder, for eksempel skips- og verftsindustrien, men trenger tilpassing til de ståltyper og tykkelser vi bruker. I dag er det vanlig at brukasser sveises manuelt, og fraktes i store deler på skip, ofte fra land på den andre siden av kloden. Ved å ta i bruk den nye metoden kan vi bygge brukassen nærmere brustedet, og dermed redusere transportbehovet, samt redusere energimengden til selve sveisingen. Kostnadene vil bli lavere, og kvaliteten på sveisene vil bli høyere enn vi får i dag med manuell sveising. Dette kan snu rundt på markedet knyttet til bruproduksjon, og vil sannsynligvis muliggjøre at norsk næringsliv får styrket sin konkurranseevne sammenlignet med dagens tradisjonelle produksjonsmetode.

Skrevet av Tore Askeland, Prosjektleder for Ferjefri E39

Next article