KI skaper nye økonomiske utfordringer

I de senere årene har generativ KI fått en stadig større plass i virksomhetenes hverdag. Mange opplever gevinster, men sliter med å regne dem hjem, og sitter igjen med en kostnad som er langt enklere å måle enn verdien.

KI har vært betydelig subsidiert, men markedet beveger seg nå mot en konsumdrevet modell.

– Det går fra å være relativt forutsigbart til å bli langt mer variabelt, desentralisert og forbruksdrevet, forklarer Anders Mikkelsen, SoftwareOnes direktør for kostnadsoptimalisering av skytjenester og KI.

Anders Mikkelsen

Direktør for kostnadsoptimalisering av skytjenester og KI, SoftwareOne

– Skyen har allerede gjort IT-kostnader mer forbruksbaserte, men generativ KI tar dette et steg videre. Du betaler ikke lenger bare for tilgang, men i økende grad også for faktisk bruk. Det kan være ansatte som analyserer dokumenter eller skriver kode, KI-funksjonalitet bygget inn i SaaS-produkter eller egne løsninger virksomheten utvikler. Kostnaden øker i takt med hvor mye KI faktisk brukes, sier han.

Kompliserer økonomistyringen

Forbruket er blitt langt mer desentralisert. Det er ikke lenger én sentral avtale som IT har oversikt over, men potensielt tusenvis av brukere, og etter hvert også KI-agenter som genererer kostnader på tvers av virksomheten.

– Økonomistyring handler ikke lenger bare om lisenser, men om innsikt i hva som driver kostnadene, og hvilken verdi KI faktisk skaper.

Den mest grunnleggende nye kostnaden er tokens – valutaen i generativ KI. Man betaler både for det språkmodellen leser inn og det den genererer ut.

– Modellvalget er også viktig. De mest avanserte modellene koster langt mer, men til komplekse oppgaver kan de være verdt prisen. Poenget er å matche modellen til oppgaven, sier Mikkelsen.

– En KI-agent kan utføre en hel arbeidsflyt med mange modell- og systemkall. Én oppgave kan derfor generere et betydelig høyere forbruk enn tidligere, særlig uten et godt styringslag.

Nye kostnadsdrivere

Vegard Cock, direktør for ITAM (IT Asset Management) og FinOps Services i SoftwareOne, mener kostnadsdriverne har endret seg.

– Tradisjonelle programvarelisenser utgjør fortsatt en stor del av IT-kostnadene, men mer og mer av skyen er forbruksbasert. Med KI-agenter som utfører hele arbeidsflyter, handler en økende del av kostnadene om hvor mange oppgaver KI faktisk utfører. Kostnadsdriveren flyttes fra mennesker til arbeidsmengde, noe som krever en ny måte å styre og budsjettere på, forteller han, og mener den største utfordringen er å måle verdien.

Vegard Cock

Sdirektør for ITAM (IT Asset Management) og FinOps Services i SoftwareOne

– Kostnaden er enkel, den kommer på en faktura. Gevinsten ligger ofte i spart tid, høyere kvalitet eller raskere prosesser. Det er først når vi kobler kostnadene til forretningsverdien at vi vet om investeringen lønner seg.

Hjelper med å skape KI-gevinster

– Det viktigste er å etablere styring tidlig. Mange begynner med teknologi, men bør starte med mål, prioriteringer og økonomiske styringsmekanismer, mener Cock.

For ham er ikke dette ukjent terreng:

– Det er i bunn og grunn det samme vi har hjulpet kunder med i mange år: Å skape oversikt og kontroll over IT-kostnader. Nå gjør vi det samme for KI, gjennom FinOps for AI. Vi kartlegger bruk, kostnader og styringsmodell, for mange har ikke et samlet bilde av hvem som bruker KI, hva den brukes til eller hva den koster.

– Men det handler ikke bare om å spare. Med god styring frigjør KI også rom til å satse – og kan åpne for helt nye, kommersielle forretningsmodeller. Målet er ikke å bremse KI, men å gi virksomhetene innsikten og styringen de trenger for å ta den i bruk for fullt, på en trygg og kostnadseffektiv måte.