Norge står overfor et økende kraftunderskudd samtidig som vi trenger mer kraft for å nå klimamålene. Den raskeste veien er å utnytte et av våre mest undervurderte energireservoarer: eksisterende bygg.
Vår anbefaling er klar: innfør EUs reviderte bygningsenergidirektiv snarest – fristen for EUs medlemsland er allerede passert. Med hurtigspor for gjennomføring kan regjeringen raskt frigjøre betydelige mengder kraft innen 2030 – kraft landet trenger til industri og elektrifisering, og som vil styrke Norges beredskap og energisikkerhet.
Energieffektivisering er et av de billigste og raskeste krafttiltakene Norge har
Strømforbruket i byggsektoren er rundt 63 TWh – nær halvparten av total norsk kraftproduksjon. Vi er langt unna Stortingets mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygg innen 2030. NVE har anslått et lønnsomt potensial på minst 13 TWh i yrkesbygg til under én krone per spart kWh, og oppdaterte tall peker mot 24 TWh totalt. Energieffektivisering kan derfor ikke behandles som et sideprosjekt i energipolitikken.
En kraftig startmotor er å innføre bygningsenergidirektivet av 2024 innen utgangen av mai 2026. Mange private byggeiere står imidlertid i en klassisk lås: leietakerne får gevinsten av lavere strømregning, mens gårdeier må ta investeringen. Det trengs derfor målrettede støtteordninger som faktisk utløser investeringer – i tillegg til tydelige minstekrav til energiytelse.
Bygningsenergidirektivet er et ferdig rammeverk med bred faglig støtte. Det som mangler, er ikke kunnskap – men tempo og gjennomføringskraft.
Potensialet i offentlige bygg er betydelig – men det finnes ingen forpliktende plan
Kommunene alene eier rundt 27 millioner kvadratmeter formålsbygg. Store deler er gammel og lite energieffektiv bygningsmasse. Likevel finnes ingen forpliktende nasjonal plan for energioppgradering. Staten må stille krav til seg selv og sette minstekrav til energiytelse i offentlige leiekontrakter. I tillegg bør skattepliktige utleieboliger – en fjerdedel av boligmassen – inkluderes i Enovas støtteordninger.
Fem grep regjeringen bør gjennomføre snarest:
- Innfør bygningsenergidirektivet snarest
- Lag en forpliktende plan for energioppgradering av de dårligst presterende offentlige byggene
- Still minstekrav til energiytelse i offentlige leiekontrakter
- Etabler støtteordninger for energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg
- Inkluder skattepliktige utleieboliger i Enovas støtteordninger
Lavere energibruk demper veksten i kraftforbruket, reduserer belastningen på strømnettet og styrker nasjonal beredskap. Bygningsenergidirektivet er et ferdig rammeverk med bred faglig støtte. Det som mangler, er ikke kunnskap – men tempo og gjennomføringskraft.
