Utviklingen innen kunstig intelligens går raskt. Nye og kraftigere modeller kan analysere kode, identifisere sårbarheter og støtte komplekse operasjoner med en hastighet vi ikke har sett tidligere.
For finansnæringen handler dette om et bredere skifte. Frontier AI påvirker cybertrusselen, leverandøravhengigheter og diskusjonen om digital suverenitet.
– KI-utviklingen betyr ikke nødvendigvis at vi skal forsvare oss på en helt ny måte, men den representerer et tydelig taktskifte og et langt høyere tempo, sier Pål Christian Waag, fagdirektør for cybersikkerhet i Finans Norge.
KI som geopolitisk og strategisk faktor
Avanserte KI-modeller kan redusere tiden fra en sikkerhetsoppdatering publiseres til sårbarheter utnyttes. Det som før tok dager eller uker, kan i større grad skje på timer. I en næring som er tett koblet gjennom felles infrastruktur og leverandører, kan dette gi samtidige konsekvenser for mange aktører.
Utviklingen har også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Eksportkontroll på avanserte modeller viser at KI i økende grad vurderes som en strategisk kapasitet. For norske virksomheter er KI derfor også en strategisk avhengighet. Tilgang, jurisdiksjon, databeskyttelse og leverandørvalg blir viktigere.
Når utvikling og drift er konsentrert hos få globale aktører, må virksomhetene vurdere hvor de trenger egen kontroll.
KI-risiko er mer enn cyberangrep
KI påvirker flere risikodimensjoner samtidig. Teknologien kan øke hastighet og presisjon i angrep, men også gjøre det vanskeligere å ha oversikt over dataflyt og leverandørkjeder. Bruk av KI-verktøy uten tilstrekkelig styring, såkalt shadow AI, kan i tillegg føre til uønsket deling av sensitiv informasjon og svekket risikokontroll.
På kort sikt bør virksomhetene styrke digital og operasjonell motstandskraft. Det betyr raskere patching, bedre oversikt over sårbarheter og leverandører, tydelig styring av KI-bruk og rask gjennomføring.
Grunnleggende sikkerhet blir enda viktigere
Mange tiltak er velkjente. Identitetskontroll, segmentering, logging, patching og leverandøroppfølging er fortsatt kjernen i digital robusthet. Det nye er at tiden for å oppdage, beslutte og handle blir kortere. Da blir gjennomføringsevne og ledelsesforankring avgjørende.
– Dette handler ikke bare om tekniske tiltak, men om strategiske valg. Virksomhetene må vite hvilke avhengigheter de kan leve med, hvilke risikoer de må redusere, og hvor de må bygge egen kapasitet og kontroll, sier Waag.
For finansnæringen handler oppgaven om å kombinere innovasjon med styring, kontroll og robusthet i et raskere risikobilde.
Tekst: Finans Norge
