Mange ansatte har fått tilgang til KI-verktøy, men få virksomheter bruker dem systematisk. Når bruken overlates til den enkelte, uteblir også resultatene.
Tidligere i vår advarte konsulenthuset BCG om en såkalt «KI-boble». Bare fire prosent av de 300 nordiske selskapene i undersøkelsen oppga at KI-investeringene hadde gitt betydelig avkastning. Det forteller noe om avstanden mellom forventninger og faktisk effekt.
På papiret ligger riktignok mye til rette. Nordmenn er i europatoppen i bruk av kunstig intelligens, og befolkningen har gode digitale ferdigheter. Samtidig viser Abelias omstillingsbarometer at Norge er dårligst i Norden på å ta i bruk teknologi i næringslivet.
Øystein Søreide
Administrerende direktør, Abelia
KI-bruken øker, men skjevt
Bildet er riktignok i endring. I 2023 oppga 24 prosent av norske virksomheter at de brukte KI. I 2025 er tallet 55 prosent. Men veksten er skjevt fordelt. Særlig IKT, finans og andre forretningsrettede tjenester går foran, og andre deler av næringslivet henger etter (SØA 2025).
Tall fra NHO peker i samme retning. Blant Abelias medlemsbedrifter bruker 88 prosent KI, og hos 30 prosent er teknologien allerede integrert i kjerneprosessene. Vi vet også at de større konsulenthusene er langt fremme. Samtidig vokser det frem nye selskaper der KI er selve forretningsideen, som Lexolve og Amplifai.
Men for mange virksomheter stopper det fortsatt ved enkeltverktøy og enkeltprosjekter.
Enkeltbruk gir små gevinster
Forskjellen handler blant annet om hvordan teknologien brukes. I mange virksomheter er KI fortsatt noe den enkelte ansatte utforsker på egen hånd. Man tester et verktøy her og der, skriver litt bedre e-poster og effektiviserer enkelte oppgaver. Det gir selvsagt gevinster, men «transformasjonen» kan man se lenger etter.
Når bruken overlates til den enkelte, blir bruken fragmentert, og effektene tilfeldige, krevende å måle og enda vanskeligere å skalere. Potensialet blir, kort sagt, uforløst.
Manglende kompetanse og ledelse er også et betydelig hinder for bedre bruk av kunstig intelligens i norsk næringsliv. Mange vet ikke hva KI kan brukes til, eller hva det ikke bør brukes til. Det gjør adopsjonen tregere, og vi risikerer feil bruk.
KI må inn i lederrommet
Skal kunstig intelligens skape verdi, er første steg å løfte KI-beslutningene på agendaene i ledermøtene. Først når KI kobles til virksomhetens mål og arbeidsprosesser, og virksomheten aktivt integrerer KI i styringen av virksomheten og kjerneprosessene, kommer gevinstene. Man høster det man sår, som det sies.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det stopper her for mange virksomheter. KI oppleves fremdeles som et nytt og til dels uoversiktlig felt. Da er det fristende å «la det vokse nedenfra», og håpe at organisasjonen finner ut av det selv. Men det gjør den ikke, dessverre.
Skal Norge lykkes, må vi gjøre mer enn å feire høy KI-bruk. Vi må bruke teknologien der den skaper verdi. Det krever målrettet kompetansebygging, strategisk ledelse– og større vilje i næringslivet til å omstille seg.
Tekst: Øystein Søreide
