Husdyrgjødsel, matavfall og slam fra oppdrettsfisk blir til biogass i Vireos nye anlegg for biogassproduksjon. Gassen går til både langtransport og skipsfart, mens bonden får gjødsel i retur.
– Uten bonden, ingen biogass. Det er grunnleggende i konseptet vårt.
Slik starter Reinhard Lund-Mikkelson, daglig leder i Vireo, å forklare driften i selskapets nye bærekraftige anlegg for biomasseproduksjon. Vi starter fra begynnelsen av prosessen.
– Husdyrgjødsel fra gårder i distriktene – såkalt gylle – er det primære råstoffet. I tillegg tar vi inn fiskeavfall fra oppdrettere, matavfall, og alt annet som kan råtnes ut i en 30-dagersperiode. Råstoffene blir tatt inn til et anlegg hvor det blandes etter en spesifikk oppskrift. Deretter råtner dette ut i tanker i en naturlig prosess. Gassen som hentes ut av prosessen blir deretter renset, og er molekylært lik gassen som hentes fra Nordsjøen, forklarer Lund-Mikkelson.
– Du har nok hørt om LNG-gass. Produktet vårt heter LBG, og det kan brukes i alle eksisterende motorer og generatorer som i dag tar LNG. Hovedsakelig blir vårt produkt brukt som drivstoff for tungtransport og i maritim sektor. Driften er et bidrag til fremtidens sirkulærkonomi, sier han.
Samarbeidet med bonden
– Husdyrgjødselen låner vi midlertidig fra bonden. Det at vi tar inn matavfall, død fisk og slam representerer en løsning for avfallsbransjen. Etter at vi henter ut gassen fra råtningsprosessen, får bonden gjødsel i retur. Gjødselen bonden får i retur inneholder alle de samme næringsstoffene som den opprinnelige husdyrgjødselen hadde, legger han til.
For bonden er dette også lønnsomt, da Vireo betaler for å låne gyllen til prosessen.
– Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Allerede nå er de i gang med grunnarbeidet til det første anlegget i munningen av Hardanger-fjorden, bekrefter prosjektdirektør Richard Kringlebotten.
Gravearbeidet er godt i gang, og snart begynner konstruksjon av råtnetankene. Alt av lossing og lasting skal foregå innomhus, med mottakshaller klargjort med avtrekk med lukthåndtering. Den rensede gassen blir til slutt flytendegjort før den settes på tank i påvente av å hentes med tankbil fra oppkjøper.
Såkalt mekanisk ferdigstillelse er satt til 3. kvartal neste år. Deretter kommer testing og idriftsettelse. Foreløpig er oppstart av normal, kommersiell drift satt til første halvdel av 2027.
Synergieffekt
Men flere anlegg er allerede i planene – blant annet enda et på Lista og et i Østfold.
– Det at vi bygger flere skaper synergieffekt. Vi høster erfaring fra de tidlige prosjektene som vi tar med oss inn i planlegging og byggingen av de neste anleggene. I drift kan vi utnytte samme delelager, samme vedlikehold, søknadsprosesser, selv om ikke råstoffene er like i alle anleggene. Jo flere anlegg vi bygger, jo mer effektiv og bærekraftig kan driften og produksjonen bli, påpeker Kringlebotten.
– Våre tre første anlegg vil produsere rundt 48 millioner liter LBG. Dette tilsvarer det årlige forbruket til omtrent 1400 lastebiler som igjen vil gi en CO2-reduksjon på cirka 140 000 tonn årlig. En positiv bieffekt er også sysselsettingen under konstruksjon, samt arbeidsplasser ved anleggene ved ferdigstillelse, sier Lund-Mikkelson.
De anslår at hvert anlegg vil ha cirka ti årsverk, og flere støttefunksjoner ved normaldrift. Samtidig er ringvirkningene i transport og landbruk flere titalls årsverk. Og nå i oppstartsfasen er Vireo opptatt av å knytte seg til samarbeidspartnere som er interesserte i å bidra til biogassproduksjonen.
– Vi trenger mer råstoff til anleggene våre og oppfordrer både bønder og andre aktører i ulike bransjer om å ta kontakt for å diskutere leveranse til oss.
Kringlebotten skyter inn:
– Det folk flest ser på som avfall er noe vi kan skape verdi av. Det er den sirkulære økonomien i praksis.
Vi utvikler, bygger og drifter biogassanlegg
Vireo utvikler bærekraftige løsninger for biogassproduksjon, der råvarer blir til energi og verdifulle ressurser. Vi jobber for å skape et sirkulært samfunn med renere energi og mindre utslipp.
