Regjeringen har satt av 1,3 milliarder kroner til mer forskning på kunstig intelligens (KI). Forskningsrådet skal snart tildele pengene til forskningsaktører i akademia, næringsliv og offentlig sektor.
– Med KI-milliarden ønsker vi å løfte kvaliteten og kapasiteten i norsk KI-forskning. Et hvert land må ha innsikt og kunne bruke KI. KI i forskning og innovasjon er ikke noe nytt. Forskningsrådet har over år investert i mange KI-prosjekter. Nå trenger vi mer samspill og spissing om tre spor; om KI-teknologiene, om innovasjonsmulighetene og om KIs samfunnskonsekvenser, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i Forskningsrådet.
Det første sporet handler om innovasjon og verdiskaping. Her er det særlig aktuelt å se på hvordan KI-forskning kan bidra til nye næringer og til å styrke næringer der vi allerede har sterke posisjoner. Men også i offentlig sektor, som for eksempel har store mengder data, kan KI bidra til bedre offentlige tjenester.
– Det andre sporet dreier seg om selve teknologien der målet er å utvikle KI-teknologier for å dra nytte av og kunne skape verdier av KI.
Siden KI på mange måter griper inn i hverdagen vår, skal det tredje sporet handle om konsekvensene KI har for samfunnet, og om hvordan vi best kan forholde oss til spørsmål om blant annet etikk, lover og sikkerhet, fortsetter hun.
For å kunne bruke KI-teknologien effektivt, verdiskapende og tillitsfullt er det en forutsetning at vi som nasjon skaffer oss innsikt gjennom å forske på KI.
Fire til seks nasjonale KI-sentre
For å realisere satsingen skal det etableres fire til seks nasjonale sentre for KI-forskning. Hensikten er å bygge sterke, tverrfaglige forskningsmiljøer sammen med brukere av forskningen.
– Vi ba forskningsaktører sende oss skisseforslag til mulige KI-sentre. Responsen har vært enorm og vi mottok 122 skisser. Etter flere runder med vurdering sitter vi nå igjen med 19 solide søknader. Disse skal gjennom ytterligere vurderinger før vi lander på de endelige sentrene, sier Fahlvik. Tildelingene skjer i midten av juni 2025.
Resultater som skal ut i samfunnet
Et viktig prinsipp i satsingen er at kunnskapen skal spres til andre enn de som er med i sentrene.
– Mange aktører, som for eksempel mindre bedrifter og kommuner, er ikke selv forskningsaktive, men vil ha stor nytte av å kunne være i dialog med kompetansemiljøene for å lære, bli inspirert, få nye partnere og se hvordan KI kan gi muligheter og hvor man bør være forsiktige. Derfor er det viktig at vi skaper mekanismer for at resultater og kompetanse tilflyter flere, sier hun.
Fahlvik understreker at selv om Norge har kommet langt i å ta i bruk kunstig intelligens, er det fortsatt behov for å heve forskningsnivået.
– For å kunne bruke KI-teknologien effektivt, verdiskapende og tillitsfullt er det en forutsetning at vi som nasjon skaffer oss innsikt gjennom å forske på KI. Da blir vi også bedre som forskningsnasjon, kan skape muligheter, være klar over utfordringene og får samarbeide med de beste internasjonalt. Det er det vi nå legger grunnlaget for, avslutter hun.
Av Anne Kjersti Fahlvik
