Av Karina Kaupang, Fungerende direktør avdeling mat, Mattilsynet, hovedkontoret

Over 7500 restauranter og kafeer over hele landet inngår i ordningen. Tilsynene er uanmeldte. Serveringsstedene har rett til å utbedre de påpekte avvik, melde fra til Mattilsynet og få et nytt besøk innen ti virkedager etter at de melder fra. Derfor har de aller fleste serveringsstedene som omfattes av ordningen nå et smilefjes ved inngangsdøren.

Smilefjes-symbolene forteller ikke noe om hvor god eller dårlig maten er, symbolet er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er i varetatt ved serveringsstedet.

Smilefjesordningen gir videre publikum mulighet til å foreta valg av spisesteder ut fra rangeringen som symbolene gir. Mer åpenhet om kontrollresultatene har også vist seg som et effektivt tiltak for at serveringsstedene holder orden i eget hus og gir bedre etterlevelse av kravene til hygiene og mattrygghet.

De fleste får smilefjes

Etter tre runder har antall serveringssteder som fikk smilefjes ved første gangs tilsyn på landsbasis økt fra 68 prosent i første runde til 79 prosent i tredje runde. Samtidig er antallet som fikk strekmunn redusert fra 30 til 20 prosent, og serveringssteder som fikk sur munn er nå bare 1 prosent.

Regionale forskjeller

Det er imidlertid store forskjeller fra landsgjennomsnittet til de forskjellige regionene. Men, utviklingen går rett vei i hele landet. I Stor-Oslo fikk 65 prosent smilefjes etter tredje runde, 33 prosent strekmunn, og tre prosent sur munn. Etter første runde var tallene henholdsvis 53 prosent, 43 prosent og fem prosent. De beste resultatene finner vi i Midt-Norge hvor 88 prosent fikk smilefjes, 11 prosent strekmunn og under én prosent sur munn etter tredje runde med smilefjestilsyn. En trolig årsak til de gode tallene i Midt-Norge er at regionen har testet smilefjesordningen som pilot siden 2007.

Flest feil med allergenmerking

Selv om situasjonen blir stadig bedre, finner Mattilsynets inspektører fortsatt forhold som må følges opp før smilefjeset er på plass. Inspektørene finner flest brudd på krav om merking av allergener på menyer og lignende. I første runde fikk hele 59 prosent anmerking på dette. Etter tredje runde har tallet sunket til 30 prosent. Etter allergimerking følger anmerkinger på hygienisk standard på lokaler og utstyr, rutiner for internkontroll, håndvask, samt brudd i kjølekjeden.

– Smilefjesordningen er en suksess, både for serveringsbransjen og for Mattilsynet. Bransjen har i disse to årene vist et vesentlig løft når det gjelder generell hygiene og forståelsen av regelverket. Dette er gode nyheter for det enkelte serveringssted, det er bra for publikum som nå får mer informasjon, og det er bra for mattryggheten, sier Karina Kaupang, fungerende direktør for avdeling Mat i Mattilsynet.

Dette er smilefjesordningen

Smilefjesordningen startet 1. januar 2016. Cirka 7500 serveringssteder er med i ordningen, som er de aller fleste kafeer og restauranter. Gatekjøkken og cateringvirksomheter er ikke omfattet av ordningen. Når Mattilsynet kommer på smilefjestilsyn, er det fire hovedområder som kontrolleres av inspektøren:

  • Ledelse og rutiner
  • Lokaler og utstyr
  • Mathåndtering og tilberedning
  • Sporbarhet og merking.

Gjennom uanmeldte tilsyn deles det ut tre symboler, og en smilefjesrapport skal henge godt synlig for alle som gjester serveringsstedet. Symbolet varierer mellom smilefjes, strekmunn og sur munn, og er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er i varetatt ved serveringsstedet.

Smilefjesordningen gir publikum mulighet å foreta informerte valg av spisesteder ut fra rangeringen som symbolene gir. Publikum kan også finne alle resultater fra smilefjesordningen digitalt på nettstedet Matportalen.no (www.matportalen.no/smilefjes).