Av Ole Fjetland, direktør avdelign MAT, Mattilsynet, hovedkontoret

Tilsynene er uanmeldte. Serveringsstedene har rett til å utbedre de påpekte avvik, melde fra til Mattilsynet og få et nytt besøk innen 10 virkedager etter at de melder fra. Derfor har de aller fleste serveringsstedene som omfattes av ordningen nå et smilefjes ved inngangsdøren.

Smilefjes-symbolene forteller ikke noe om hvor god eller dårlig maten er, symbolet er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er i varetatt ved serveringsstedet.

Smilefjesordningen gir videre publikum mulighet til å foreta valg av spisesteder ut fra rangeringen som symbolene gir. Mer åpenhet om kontrollresultatene har også vist seg som et effektivt tiltak for at serveringsstedene holder orden i eget hus og gir bedre etterlevelse av kravene til hygiene og mattrygghet.

De fleste får smilefjes

De fleste som er kontrollert får smilefjes etter eventuelle oppfølgingstilsyn. På landsbasis er tallene etter første gangs tilsyn 64 prosent smilefjes, 33 prosent fikk strek-munn, mens bare tre prosent har fått sur munn. En sur munn indikerer alvorlige feil og mangler med stor fare for mattryggheten, og krever rask oppfølging og nye tilsynsbesøk. En sur munn kan derfor sjelden bli en langvarig situasjon.

Bra start – god utvikling

Vi i Mattilsynet er så langt godt fornøyd både med gjennomføringen og med effekten av smilefjesordningen. Seks av ti virksomheter har alt på stell ved førstegangs tilsyn. De fleste mangler vi avdekker er som oftest heller ikke av en slik karakter at det umiddelbart truer mattryggheten. Men når vi må tildele sur munn, viser det at ordningen har sin hensikt i å avdekke de som ikke driver med trygg mathåndtering. Mattilsynets erfaring er at serveringsstedene gjennomgående er svært raske med å rette opp eventuelle feil og mangler. Av og til er melding om retting sendt Mattilsynet før inspektøren har nådd tilbake til kontoret, men de fleste regelverksbruddene Mattilsynet finner trenger virksomheten litt lenger tid for å rette opp.

Vanligste avvik

De vanligste avvikene som avdekkes på smilefjestilsynet, er innen «Lokaler og utstyr» og «Informasjon om allergener». «Lokaler og utstyr» omfatter blant annet renhold, som ikke overraskende faller uheldig ut ved mange av serveringsstedene som har fått strek-munn. Manglende organisering av interne arbeids- og kontrollrutiner er det tredje kravpunktet som det hyppigst blir rapportert avvik på.

 


 

Elektroniske systemer gir bedre oversikt og kontroll

For at serveringsbedriftene skal få, eller beholde, smilefjesene sine må de både ha riktig kompetanse og gode systemer som bidrar til bedre oversikt og bedre kontroll.

Av Tom Backe

– Det aller beste er å ta kurs i IK-mat og i et dataverktøy samtidig. Da lærer man om hvilket regelverk som gjelder og hva man må ha på plass av rutiner. Samtidig lærer man seg også å bruke et verktøy som vil forenkle hverdagen for de som skal sørge for at matsikkerheten og hygienen er god nok, sier Guri Kvam som er fagsjef for hygiene og trygg mat i Lilleborg.

Alltid oppdatert

Elektronisk IK-mat er gjerne den aller beste løsningen for bedrifter som lager mat.

– Et slikt system vil alltid være oppdatert i forhold til gjeldende regelverk. Det blir aldri noen tvil om hvem som er ansvarlig for de ulike rutinene, og systemet er alltid tilgjengelig på pc, telefon eller nettbrett. Brukerne finner informasjonen de trenger på ett sted og påminnelser om hvilke oppgaver som skal gjøres, enten det er daglige rutineoppgaver, eller andre oppgaver som kanskje bare skal gjøres en gang i måneden, forklarer Kvam.

– Elektronisk IK-mat er gjerne den aller beste løsningen for bedrifter som lager mat, sier Guri Kvam som er fagsjef for hygiene og trygg mat i Lilleborg.

 

Internkontrollpermens tid er passert

Med nye IT-baserte systemer blir det slutt på de gamle papirbaserte løsningene der man samlet lover, rutiner, sjekklister og rapporter fra inspeksjoner i tykke permer.

– Dette er mye enklere, mye tryggere og mye mer oversiktlig. I de kurspakkene som vi tilbyr til storkjøkkenmarkedet om elektronisk IK-mat er formålet at vi hjelper bedriftene slik at matsikkerheten deres blir best mulig. Med gode systemer og rutiner er sjansen for å beholde Mattilsynets smilefjes mye større. Vi tilrettelegger også kursene slik som det passer bedriftene best. Enten som heldagskurs, eller at vi deler de opp flere, men kortere bolker slik at de ikke kommer i konflikt med den daglige driften, avslutter Kvam.