Fagskole for en sirkulær fremtid

Trøndelag høyere yrkesfagskole tilbyr et studium som er som skapt for dem som vil arbeide med det grønne skiftet. Ledelse i ressurseffektiv verdiskaping og sirkulær næringsaktivitet, heter det, og kvalifiserer for fagskoleingeniør-tittelen – og mulighet for en bachelor.

Britt Skjelvan er en av dem som tar det treårige studiet. Hun mener det er avgjørende at vi får penset samfunnet over i en sirkulær retning.

– Vi må sammen sette oss ordentlig inn i FNs bærekraftsmål 17, som handler om at vi samarbeider og tar ansvar for helheten av alle delmålene. Vi må finne de beste løsningene, og bruke ressursene vi ikke trenger selv, til beste for andre, mener hun.

Britt Skjelvan

Student ved Trøndelag høyere yrkesfagskole

– Noe av det viktigste det første året, foruten alt som har med sirkulær økonomi å gjøre, er bransje- og materialkunnskap. Det vil si kunnskapen om ulike stoffer og metaller. I det andre året er fokuset energikunnskap. Da kommer klimagasser til å stå sentralt.

Samspill

Britt har en lang yrkesbakgrunn fra flere bransjer, og arbeider nå med renovasjon, som i stor grad handler om det sirkulære.

– Det jeg forventer av studiet, er et bedre innblikk i samspillet og et bedre overblikk over totaliteten i det jeg allerede arbeider med. Å se de lange linjene er viktig, da kan jeg bedre bidra med innspill til utviklingen vi står foran, sier hun.

– Dette studiet var nytt i fjor, men det betyr jo ikke at sirkulær økonomi er nytt. Egentlig handler det mer om å gå tilbake til tankesettet man hadde da folk var flinkere til å ta vare på og gjenbruke ting. Husholdningsavfallet bare øker, og vi pusser opp kjøkkener eller kjøper hus som rives, fordi de ikke er helt som vi ønsker. Noe må jo gjøres, mener Trine Støen, som arbeider i havbruksnæringen.

Trine Støen

Student ved Trøndelag høyere yrkesfagskole

Ved siden av jobb

– Studentene i denne klassen er ganske voksne, fra begynnelsen av tyveårene og opp, men også den geografiske spredningen er stor, med folk fra Hamar til Bodø, og svært variert arbeidserfaring. I dette kullet har vi en del fra avfallsbransjen, havbruk og fôrproduksjon, som gir god anledning til å lære av hverandre, for dette er folk som har et fagbrev fra før, og vet hva de snakker om.

Trine forteller at samtlige tar studiet ved siden av arbeidet, som noen ganger kan være en utfordring.

– Jeg syns likevel det går fint, med samlinger i Trondheim seks uker i året. Da har vi fulle dager, fra mandag til fredag, men vi samles ofte ellers også, på telefon eller Teams, for å løse oppgaver.

– Det var en kollega som spurte om ikke vi bare skulle søke studiet, så da gjorde vi det, og vi var heldige og fikk plass. Jeg har ingen forventninger om kremjobber etter eksamen, men studiet er utrolig interessant, og jeg kommer definitivt til å se meg om etter relevante stillinger. Jeg trives veldig godt på havet, så det hadde vært gøy å kombinere det med alt jeg lærer her. Det kan ikke skade at jeg får en høyere fagskolegrad, og kan slå om meg med tittelen fagskoleingeniør.

– Vil ta bachelor

Etter tolv år i Nordsjøen pådro Marius Johnsen seg en skade som krevde at han måtte reorientere seg på arbeidsmarkedet, og valget falt i første omgang på dette studiet.

– Undervisningen er simpelthen fantastisk, med ekskursjoner og anledning til å møte aktører i yrkeslivet, så vel som ekstremt lærerike forelesninger. Jeg har faktisk tenkt å bygge på med en bachelor til neste år, ettersom det er en mulighet når studiet er fullført, sier han.

Marius Alexander Salhus Johnsen

Student ved Trøndelag høyere yrkesfagskole

– Jobbmessig vil dette studiet alene gi mer enn tilstrekkelig kompetanse, til de grader at jeg allerede nå har signal om at jeg er ønsket hos flere arbeidsgivere. Det at jeg fortsetter med en bachelor, handler mer om at jeg virkelig har lyst til å skrive en bachelor-oppgave, forhåpentligvis ved NTNU.

Av Jarle Petterson