Nullvekstmål. Belønningsordninger. Grunneierbidrag. RTM. RVU. Byvekstavtaler og reforhandlinger. Når politikere og fagfolk jobber med bytransport så florerer det med ord og uttrykk som er kryptiske for den viktigste aktøren av dem alle, nemlig innbyggerne.
Camilla Ryste
Kommunikasjonssjef, NAF
Han eller hun som trenger å komme seg på jobb og hjem igjen så raskt og smidig som mulig. Og som ofte er avhengig av en kombinasjon av transportmidler på reisen. Sykler eller kjører til stasjonen, tog eller buss inn til sentrum for så å gå, ta bane, trikk eller sparkesykkel frem til arbeidsplassen.
NAF har fått TØI til å undersøke konkurranseforholdet mellom bil, kollektivtransport og sykkel på arbeidsreiser i 13 norske byområder. Studien bekrefter det som allerede er velkjent: Et godt kollektivtilbud kjennetegnes av kort reisetid, få bytter og høy frekvens på avgangene. Men rapporten viser at det er ikke dette innbyggerne blir tilbudt.
Kollektiv taper
Ved å se på en rekke forhold knyttet til både kollektivtilbudet og til bilbruken, avdekker TØI reell tidsbruk og konkurranseforholdet mellom transportmidlene dør-til-dør. Hvis opplevd reisetid med kollektivtransport tar opptil to og en halv ganger så lang tid som med bil, sier vi at kollektivtilbudet er akseptabelt. Opplevd reisetid korrigerer for den ulempen vi opplever ved transportbytter og venting.
Det er nedslående å oppdage at over 70 prosent av befolkningen i Tromsø, Bodø og Ålesund har et kollektivtilbud som ikke er konkurransedyktig. Og hverken Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Skien, eller noen av de andre mindre byområdene, kan tilby innbyggerne sine et kollektivtilbud som ikke tar tre-fire ganger så lang tid som bilen i opplevd reisetid.
Man kan innvende at dette er relativt små byer. Men disse byene har, eller vurderer å inngå, avtaler med staten om bompenge-ringer og nullvekstmål. Til og med i Norges største bo- og arbeidsområde, Stor-Oslo, får trafikanten utfordringer. Skal du til sentrum, er kollektivtilbudet fullt ut konkurransedyktig nesten uansett hvor du reiser fra. Men skal du til Nydalen eller til Alnabru, to områder med mange arbeidsplasser i Oslo, blir det straks verre. Da endrer reisetidsforholdet seg fra to til over fire. Altså at det tar over fire ganger så lang tid å komme seg til jobb dersom du skal benytte det kollektivtilbudet du har tilgjengelig. Det samme ser vi i Bergen og på Nord-Jæren. Det er klart at da taper bussen.
Pest eller kolera
Politikken som føres nå, hvor det skal være null vekst i personbiltransporten, samtidig som kollektivtilbudet ikke bygges ut før bompengene har kommet inn, føles som valget mellom pest eller kolera for innbyggerne. Regulering av biltrafikk inn til byene er nødvendig, men først må kollektivtilbudet på plass.
Politikerne kan ikke forvente at folk skal bruke fire ganger så lang tid til og fra jobb. De må legge til rette for at den nødvendige hverdagsreisen ikke er til hinder for å kunne leve gode hverdagsliv, der vi kommer frem i tide til dagens første møte, og rekker hjem i tide til å hente i barnehagen.
Av: Camilla Ryste, kommunikasjonssjef, NAF