Hva er de mest spennende gjennombruddene i forskningen akkurat nå, hvilke muligheter ligger foran oss – og hvilke utfordringer må løses? Tre eksperter deler sine perspektiver på fremtiden for livsvitenskapen.
Dag O. Hessen
Professor – Senter for biogeokjemi i Antropocen (CBA)
Foto: Therese Sofie Aasen
Hva i forskningen din er mest spennende for livsvitenskapen?
Jeg definerer livsvitenskap bredt, og tar da med forskning på miljø som også har store helsemessige effekter. Jeg forsker på klima og karbonsyklus, og hvordan dette er koblet til naturtap og økosystemer, for eksempel produksjon og opptak av klimagasser i økosystemer, og konsekvenser av permafrost-tining. Dette er viktig i seg selv for å forstå klima og utviklingen av det, men det er også viktig helsemessig siden klimaendringer med god margin allerede er den største trusselen mot global helse. Tap av natur henger tett sammen med dette, både fordi natur er avgjørende for CO2-opptak og klimaregulering, men også fordi natur betyr mye for oss både fysisk og mentalt.
Hvilke muligheter ser du som mest lovende innen livsvitenskap?
Biologi er avgjørende for alle prosesser fra gener og cellenivå til globalt nivå, og vi har fått en rekke nye verktøy for å forstå disse prosessene bedre, som genregulering, fjernmåling og modeller for å nevne noen. Koblingen av ulike skalaer og metoder gir oss stadig bedre forståelse av hvordan tannhjulene griper i hverandre i livets komplekse prosesser. Nå kommer kunstig intelligens på toppen som, riktig benyttet, kan hjelpe oss å koble sammen denne forståelsen. Det brukes allerede i stor grad til koding og tolkning av data, men vi er bare ved begynnelsen av dette. Jeg deltar blant annet i et senter med Sintef der vi vil bruke KI til å bedre forstå karbonsyklusen.
Hva er de største utfordringene i ditt felt i dag?
Det er på ett nivå å få midler til langsiktig, fri grunnforskning til disse feltene. Anvendelsen av disse står på skuldene av grunnforskningen. Det er også en utfordring å gi miljøforskningen plass innen livsvitenskap, samtidig som vi må erkjenne at den største utfordring vi står overfor er nettopp klimaendringer, naturtap og koblingen mellom disse.
Evandro F. Fang
Ph.D. (CUHK), Associate
Professor, Department of Clinical Molecular
Biology, University of Oslo and Akershus
University Hospital, Lørenskog, Norway.
The Norwegian Centre on Healthy Ageing
(NO-Age) and the Norwegian National
anti-Alzheimer’s Disease (NO-AD) Networks,
Oslo, Norway.
Foto: E.F. Fang Lab
Hvilke aspekter ved forskningen deres er mest spennende for livsvitenskapene?
Vi leder et internasjonalt team med studenter fra rundt 10 land, og arbeider med mekanismene bak menneskelig aldring og den vanligste hjernesykdommen, Alzheimers sykdom. Bredden i våre vitenskapelige interesser og de varierte teknologiene vi bruker, gjør oss til en viktig del av livsvitenskapsmiljøet, samt Oslo Life Science City.
For det første er studiene våre tverrfaglige og krever kompetanse innen nevrovitenskap, biologi, AI-basert legemiddelutvikling, folkehelse (epidemiologi og helsestatistikk), samt kliniske studier basert på funn fra laboratoriet vårt.
For det andre er suksessen til prosjektene våre avhengig av støtte fra ulike kjernefasiliteter ved UiO og OUS (som bildediagnostikk, stamcelle, massespektrometri osv.).
Avslutningsvis, har vi sammen med våre samarbeidspartnere bygget en forskningsplattform på tvers av arter, som omfatter celler, iPSC, ormer, fluer og mus, og som kan deles med det brede livsvitenskapsmiljøet.
Hvilke muligheter ser du som de mest lovende innen livsvitenskapene?
Biomedisinsk forskning i denne nye tidsalderen krever ulike typer modellsystemer, nye teknologier og nye erfaringer (som bruk av AI og gjennomføring av multiomics-analyser). Naturen til moderne biomedisinsk forskning krever derfor mer samarbeid med eksperter fra ulike fagfelt.
Å arbeide i en livsvitenskapsklynge (et samlet fagmiljø) vil legge til rette for samarbeid, idémyldring og heve kvaliteten på vitenskapelige oppdagelser. Dette vil øke norske forskeres internasjonale konkurranseevne og synlighet.
I tillegg er dette et svært gunstig miljø for å utdanne neste generasjons forskere og klinikere, ettersom de vil bli eksponert for et høyt konkurransepreget og faglig stimulerende læringsmiljø.
Hva er de største utfordringene innen deres fagfelt i dag?
Det er to hovedutfordringer. For det første har vi utfordringer med å få tilgang til ny teknologi og avansert utstyr, som i stor grad tilbys ved ledende internasjonale universiteter.
For det andre trenger vi flere finansieringsordninger som kan tilby langsiktig (for eksempel 10-årig, som SFF og Forskningsrådet) og konkurransedyktig finansiering for å støtte høyrisiko–høygevinst biomedisinske studier, samt kliniske studier.
Geir Ottersen
Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet
Foto: Havforskningsinstituttet
Hvilke aspekter ved forskningen din er mest spennende for livsvitenskapene?
Livsvitenskap er den grenen av naturvitenskapen der en studerer levende organismer og livsprosesser. Livsvitenskap favner alt fra encellede organismer til komplekse dyr inkludert mennesker, og fra individenes byggesteiner til populasjoner og økosystemer. Jeg arbeider selv med marine økosystemer og de store fiskebestandene i norske farvann. Som forsker i denne type livsvitenskap møter jeg anvendte problemstillinger innen miljøforvaltning, matsikkerhet, og fiskeriøkonomi.
Hvilke muligheter ser du som de mest lovende innen livsvitenskapene?
Livsvitenskap gir nye løsninger innen mange bruksområder. Individtilpasset medisinsk behandling er et eksempel, forbedret bioteknologi i landbruk et annet. I mitt eget fagfelt ser jeg stort potensiale i å videreutvikle samarbeid på tvers av hele livsvitenskapen, fra genetikk til økosystemforståelse.
Den første torsken ble helgenomsekvensert (alt DNA i organismen kartlagt så godt som mulig) i 2011. Siden da har det vært en enorm utvikling i anvendelser av genetikk og genomikk til å framskaffe ny viktig informasjon om marine økosystemer og fiskebestander. Eksempelvis spiller genetiske analyser en avgjørende rolle i å kartlegge hvilke (del)bestander som finnes innen viktige arter som torsk, sild, og makrell. En konsekvens er at torsk i Nordsjøen nå forvaltes som tre separate bestander. Et annet eksempel er bruk av DNA som organismer etterlater seg i sjøen (eDNA) til å overvåke sjeldne, truede eller invaderende arter uten å måtte fange dem.
Hva er de største utfordringene innen deres fagfelt i dag?
En stor og økende utfordring i mitt fagfelt er at klimaendringer raskt endrer økosystemer og grunnlaget for våre kommersielle fiskebestander. Livsvitenskap er ikke det viktigste fagområdet for å forstå selve klimaendringene, men dekker mye av det vi trenger for å forstå responsen hos marint liv og legge grunnlag for tiltak for å bevare rike og produktive hav.
