Skip to main content
Home » Fremtidens havrom » Utvikling av norsk sjømatnæring i et distriktsperspektiv
Fremtidens havrom

Utvikling av norsk sjømatnæring i et distriktsperspektiv

Anna Ljunggren, daglig leder Nettverk fjord- og kystkommuner. Foto: Jill Johannessen

Havbruks- og sjømatnæringene bidrar til å skape arbeidsplasser og verdiskaping, trygge lokalsamfunn, og ikke minst en sunn og klimavennlig matproduksjon i norske distriktskommuner. Samtidig opptar oppdrettsvirksomheten store arealer i den kommunale sjøallmenningen.

Bruken beslaglegger sjøområder og medfører lokal miljøpåvirkning, både på land og på vann. For NFKK – som representerer 75 av de norske fjord- og kystkommunene – er det essensielt at disse næringene bidrar til å skape lokale faste arbeidsplasser i Norge. Dette gjelder i særdeleshet landbasert virksomhet knyttet til slakting, foredling og langt bedre utnyttelse av bistrømmer og restråstoff.

Bærekraftig matproduksjon

Vi mener det er viktig at veksten i klimavennlig og sunn matproduksjon fra oppdrett fortsetter, og vi mener at næringsaktivitet på land og i havet må skje i et samspill som ivaretar både økonomisk vekst og reduserer negative påvirkninger på natur og miljø. For å få til dette er det viktig at de lokale behovene ivaretas og at slitasje på lokalsamfunnet minimaliseres. To tredjedeler av den norske sjømaten blir eksportert, uten at den bearbeides. NFKK mener at det krever en langt større innsats for å snu dette, herunder må markedsadgangen for å bearbeide produkter bli forbedret.

Vi støtter utvikling av bærekraftig matproduksjon i våre sjøarealer, og tildeling av økt kapasitet på eksisterende og nye lokalitets-tillatelser der det er rom for og lokal vilje til dette. NFKK mener at det bør fremmes incentiver for utvikling av norske råvarer for fiskefôr, herunder utvikling av nye arter for oppdrett i Norge. Dette vil bidra til å redusere «fotavtrykket».

Sikre verdiskaping og arbeidsplasser

Å være vertskap for oppdrett medfører utfordringer som øker presset på kommunal tilrettelegging og kommunale tjenester, og i mange oppdrettskommuner oppstår det konflikt mellom næringen og innbyggerne. Det er kommunens oppgave å bidra til å løse disse konfliktene slik at begge parter kan leve og virke sammen. All form for næringsaktivitet vil i større eller mindre grad endre og påvirke naturen. Dette vil kunne påvirke innbyggernes tilgang og bruk av friluftsliv og rekreasjon.

Bærekraftig vekst betyr at oppdrettsvirksomheten må bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i kommunene og samtidig ivareta miljøet. Vi vet at en vekst i oppdrettsnæringen medfører økt lokal langtransport, veislitasje, marin forsøpling og press på arealer. Dette er dilemmaer som kystkommuner står overfor hver dag, og som ofte må håndteres lokalt. Lokal aksept for oppdrettsvirksomhet er viktig for å sikre en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.

Satsing på infrastruktur

En bærekraftig utvikling vil ikke minst utfordre infrastrukturen og transporten inn og ut fra der produksjonen skjer. Her må det satses på alt fra tilgang på nok kraftforsyning til og på kysten, bedre digital infrastruktur og det må gjennomføres et krafttak for å heve standarden på fylkesveiene. I tillegg må det satses langt mer offensivt på sjøveien som transportåre. I sum betyr det en nasjonal satsing på kysten, som bidrar til å utløse potensialet for verdiskaping som nasjonen, regioner og lokalsamfunn trenger.

Tekst: Anna Ljunggren

Next article