Klimaforandringer påvirker norsk havbruk. Økte sjøtemperaturer og forandringer i vannets saltinnhold, surhetsgrad og oksygenmetning påvirker fiskens helse og velferd.
– Oppdrettsnæringen må være forberedt på at klimaendringene kan få store konsekvenser, blant annet for hvilke sykdommer fisken blir rammet av, sier fagansvarlig fiskehelse og redaktør for Fiskehelserapporten, Torfinn Moldal ved Veterinærinstituttet.
Torfinn Moldal
Fagansvarlig fiskehelse og redaktør for Fiskehelserapporten, Veterinærinstituttet
Allerede merkbart
Laks har optimal vekst ved 10-14 °C, og ved 18-19 °C faller appetitten og dermed tilveksten. Lavere oksygenmetning i vannet kan føre til utfordringer for fisken, og stor fisk har relativt sett mindre gjelleoverflate enn liten fisk, og er dermed mest utsatt.
Mye tyder på at klimaendringene allerede er merkbare. I en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell, inspektører og rådgivere i Mattilsynet om hvordan klima og miljø påvirker driften, svarte 81 prosent at det er økt behov for lusebehandlinger eller forebyggende tiltak. Endringer i vannkvalitet – som temperatur, oksygen og pH – blir også ofte oppgitt. 39 prosent rapporterte økning i forekomst av infeksjonssykdommer som er nye i sitt område.
– Klimaet endrer seg langsomt, og det kan være vanskelig å si sikkert om endringer i forekomst av sykdommer skyldes høyere sjøtemperatur eller andre forhold. Likevel er det sannsynlig at noen av endringene vi ser i Fiskehelserapporten for 2025 kan knyttes til klimaendringer, sier Moldal.
AGG (amøbegjellesykdom) ble påvist i Norge første gang i 2006. Da på Vestlandet. I 2025 var det 99 tilfeller. Det er en markant økning fra tidligere år, og den er også påvist lengre nord enn før. Amøben som forårsaker sykdommen trives godt når sjøtemperaturen øker.
Det er også kjent at lakselus trives godt med høyere sjøtemperatur, og i 2025 var det rekordmange avlusninger (målt i antall behandlingsuker). Det har vært en kraftig økning i ikke-medikamentelle lusebehandlinger, som innebærer håndtering av fisken.
Alger, bakterier og parasitter
– Generelt er det sannsynlig at visse alger, bakterier og parasitter vil kunne skape større problemer for næringen i tiden som kommer. Bakteriesykdommer som furunkulose og vibriose hos laks har vært godt kontrollert med effektive vaksiner i flere tiår, men det er usikkert hvordan vaksinene vil fungere ved høyere temperaturer. Samtidig kan forekomsten av visse bakterier som ikke trives med varmere vann reduseres. Moritella viscosa, som bidrar til vintersår, dårlig velferd og nedklassifisering av fisk, kan bli redusert med høyere temperatur. I 2025 så vi en liten nedgang i registrert forekomst av vintersår, men dette kan skyldes flere faktorer som bedre vaksiner, forteller Moldal.
I spørreundersøkelsen skulle respondentene rangere hvilke tiltak de anså som viktigst for å møte utfordringene. Mange oppga behovet for bedre overvåking og varsling (69 prosent) og økt tilpasning av drift (68 prosent). Mer enn halvparten etterlyste økt forskning på sammenhengen mellom klima, miljø og fiskehelse.
Veterinærinstituttet jobber for god helse hos dyr og mennesker. Instituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr.
Les mer på vetinst.no
