KI og lokale nettverk effektiviserer havbrukene

De fleste aktørene i havbruksnæringen sitter på store mengder data, men mangler nødvendig innsikt i dem. Miljødata, fiskehelsedata, fôringsdata og biologidata fins gjerne i separate systemer og siloer, uten at oppdretterne ser dem i sammenheng. Resultatet er at beslutninger ofte tas på erfaring og magefølelse, der de i større grad kunne vært faktabaserte og bedre dokumentert.

IT-selskapet iteam, som har spesialisert seg på havbruk, peker særlig på utfordringer knyttet til planlegging av kostbare operasjoner, som avlusing, håndtering av lusetrykk, fôroptimalisering og det å holde miljøbelastningen innenfor gjeldende krav og regulatoriske rammer.

– Det fins data om alt sammen, men de er ikke tilgjengelige på en måte som faktisk hjelper dem som trenger dem i hverdagen, sier kommersiell direktør Sverre Benjaminsen.

– Moderne IKT løser ikke dette ved å installere et nytt system, men ved å bygge infrastruktur som samler data fra ulike kilder i én felles plattform. Deretter må dataene gjøres tilgjengelige på en måte folk faktisk bruker i praksis. KI og prediksjonsmodeller er neste steg, men de er verdiløse uten et godt datagrunnlag.

Fra siloer til innsikt

Ballangen Sjøfarm hadde mye data, men de var spredt i ulike systemer, uten god sammenheng eller helhetlig oversikt.

– Vi gjennomførte et forprosjekt der vi kartla datakilder og identifiserte konkrete bruksområder. Det som pekte seg ut som mest verdifullt, var bedre beslutningsstøtte for fôring, kontinuerlig overvåking av miljøbelastning per bur, og datadrevet lusehåndtering gjennom Stingray-lasere. Forprosjektet ga et grunnlag for å prioritere investeringer og tiltak, forklarer Benjaminsen.

– Hva kreves for å få fullt utbytte av KI i havbruksnæringen?

– Det korte svaret er data som henger sammen. KI «fisker» i data, og fisker du i siloer, får du lite igjen. I praksis betyr det integrasjoner mot systemer som allerede brukes i driften, en felles plattform som samler og strukturerer dataene, og historiske data med tilstrekkelig detaljnivå til at man kan finne relevante sammenhenger.

Store gevinster

– Mange begynner med mål om å lage prediksjonsmodeller, men hopper over grunnarbeidet. Da ender man ofte med analyser som bekrefter det man allerede vet. Riktig rekkefølge er å få data inn, etablere struktur, bygge dashbord og innsikt – og deretter bruke KI.

Arbeidet med Ballangen har vist at pilotene gir verdi på to nivåer. For det første gir de direkte operativ gevinst, som bedre plassering av Stingray-lasere, basert på historiske data og miljøparametere. Det kan redusere behovet for behandlinger, gi lavere kostnader og mer stabil drift. For det andre synliggjør pilotene hva dataene faktisk er verdt i en operativ sammenheng.

Benjaminsen trekker frem fôroptimalisering som et konkret eksempel.

– Fôrfaktoren varierer mellom lokaliteter og generasjoner, og selv små forbedringer gir store økonomiske utslag. Røktere baserer seg i stor grad på erfaring og observasjon i det daglige arbeidet. Dashbord som samler miljødata, biomasse og fôringshistorikk i én visning gir en rettesnor som støtter beslutningene, sier han.

– Pilotene gir også innsikt i hvilke data som faktisk finnes, hvilke integrasjoner som er krevende, og hvor det er reelle sammenhenger i datagrunnlaget.

Outsourcing av drift og infrastruktur

Men data og KI forutsetter at den underliggende infrastrukturen fungerer. Kleiva Fiskefarm er et eksempel på en aktør som hadde digital infrastruktur på plass, men der drift og vedlikehold tok ressurser fra kjernevirksomheten og daglig produksjon.

– De ønsket å outsource hele ansvaret for nettverksinfrastrukturen mellom tilvekstsenter, flåter og merder til oss. Vi overtok eierskap og ansvar for utstyr, og leverer det som en tjeneste med fast månedspris, definerte SLA-er og dedikert support. Resultatet er at de slipper å forholde seg til teknikk og leverandøroppfølging, sier Ivar Tjønsø, som er salgsleder for havbruk i iteam.

Ivar Tjønsø

Salgsleder for havbruk i iteam

Sikre nettverk i merdekanten

MerdeLink er iteams løsning for stabil og sikker nettverkskapasitet ute på anleggene og helt ut i merdekanten.

– I dag setter mange leverandører opp hvert sitt nettverk. Det skaper frekvensstøy, ustabil drift og dårlig oversikt over tilganger. Vi kaller det «wifi-kaos», sier Tjønsø.

– Med MerdeLink samles kommunikasjonen i én struktur. Alle leverandører kobler seg til samme løsning, og vi kontrollerer kapasitet, frekvenser og tilgang. Det betyr blant annet at en leverandør kun får tilgang til det som er nødvendig for å levere sin tjeneste. Det reduserer sikkerhetsrisikoen betydelig.

Løsningen er tilpasset norske forhold, og leveres som en driftet tjeneste, ikke som et produkt kunden selv må håndtere i det daglige.

Rask respons og høy oppetid

– Erfaringen fra Kleiva viser hva dette betyr i praksis. Oppdretteren slipper teknisk ansvar, og kan fokusere fullt på produksjonen, forklarer Tjønsø.

Han peker også på utfordringer knyttet til avstand og infrastruktur langs kysten:

– Mange anlegg ligger langt unna eksisterende nettverk. Vi leverer bredbåndskapasitet til lokaliteter langs hele kysten. Det handler om å eie og drifte kommunikasjonen fra land og ut til merd, på en helhetlig måte.

Løsningen er basert på en kombinasjon av fiber og radiolinjer, med kapasitet opp mot 100–500 Mbit. I tillegg fins det reserveløsninger via 4G, 5G eller Starlink på utsatte lokaliteter.

– Like viktig som teknologien er det at noen tar ansvar for at den fungerer over tid. Fjerndrift forutsetter stabile og overvåkede nettverk. Når noe svikter på en lokalitet uten mobildekning, holder det ikke med en hotline. Man trenger rask respons og lokal forankring.