Home » Digitalisering » Kunstig intelligens skal gjøre vannet renere
Sponset

Befolkningsvekst, klimaendringer og behov for vedlikehold av anleggene gjør at VEAS må tenke nytt når de skal rense vannet i fremtiden. Nå ønsker de å utforske mulighetene for effektivisering ved bruk av kunstig intelligens.

– Vi ønsker å komme i kontakt med teknologibedrifter som kan se på muligheten for å lage digitale verktøy for å optimalisere vannrenseprosessene. Slik kan vi bli bedre og mer presise, bruke mindre av innsatsfaktorer som kjemikalier og strøm og få bedre kvalitet ut, samtidig som det vil koste mindre for befolkningen. I tillegg kan vi kanskje også skyve på et utbyggingsbehov i fremtiden, sier Hilde Johansen, senior prosjektleder for strategi og utvikling i VEAS.

Hilde Johansen

Senior prosjektleder for strategi og utvikling i VEAS

– Styringssystemene vi har, kunne vært mer optimalisert. Vi tror at kunstig intelligens kan hjelpe oss med å forbedre stabiliteten. Det er stort potensial i å bruke maskinlæring inn i automatisert regulering i et komplisert prosessanlegg som VEAS-anlegget. Vi vet ikke helt hvordan, vi er et kinderegg med prosesser, men vi håper noen kan hjelpe oss, sier hun videre.

Rent vann i Oslofjorden

VEAS renser avløpsvann fra tilsvarende 772 000 personer rundt indre Oslofjord. Når borgerne dusjer, pusser tennene eller trekker ned i toalettet, transporteres vannet gjennom en stor tunell under hele Oslo til Slemmestad. Der ligger et stort prosessanlegg i fjellet som renser vannet. Når vannet er renset, slippes det ut i fjorden. VEAS er eid av kommunene Asker, Bærum og Oslo.

Avløpsvannet inneholder mye innlekket grunnvann og overvann. Mengdene er avhengig av nedbørsmengde, og den store variasjonen påvirker renseprosessene.

Digital tvilling-simulator for vannrenseprosesser

VEAS samarbeider med Oslo Met i kvalifiseringsprosjektet DTS VANN, som støttes av RFF Viken. Johansen forteller at de ser på mulighetene til å etablere en digital tvilling-simulator for vannrenseprosesser. Simulatoren skal både kunne brukes som et opplæringsverktøy, og som et verktøy for optimalisering av kjemiske og biologiske prosesser.

– Kanskje oppdager vi helt nye muligheter. Kanskje vi kan stable om på delprosessene eller sette inn noe nytt. Dette kan bli en måte å utforske mulighetene på uten å gjøre fysiske tester eller pilotprosjekt. Vi kan starte digitalt med data, fysiske ligninger, avanserte modeller og kunnskap vi allerede har om vannrenseprosessen, sier Johansen.

VEAS mener at prosjektet har et potensiale til lokal næringsutvikling og oppfordrer relevante teknologibedrifter til å ta kontakt for et eventuelt samarbeid.

Bruk av data til smarte modeller

VEAS leder også innovasjonsprosjektet INVAPRO. Det er et treårig prosjekt som har fått midler fra Forskningsrådet. Sammen med Sintef, Bergen Vann KF og Trondheim kommune, skal de ved hjelp av data øke prosesskunnskapen og identifisere mulighetene for mer optimal prosesskontroll ved hjelp av smarte modeller.

– Disse modellene håper vi kan brukes som innmaten til en digital tvilling, sier Johansen, og legger til at hun ønsker at prosjektet kan føre til synergier i resten av bransjen.

– De modellene vi lager og tester, kan kanskje benyttes ved flere renseanlegg i Norge.

Future City Flow

Future city flow er et svensk innovasjonsprosjekt som utvikler løsninger for byplanleggere og vannrenseverk. VEAS skal i samarbeid med dem, være med og lage en pilotmodell av Veas-tunellen.

– Vi skal lage en hydraulisk modell som kan predikere vannmengden som kommer til oss og med det utvikle best mulig styring. En sånn modell vil kunne hjelpe oss til å utnytte tunell og anlegg optimalt, sier Johansen.

– I høst jobber vi med å samle inn data og bygge en modell. Til neste år skal vi se på styring, sier hun videre.

Dette er Norges største renseanlegg. Fra avløpsvann til verdifull ressurs

Av: Marte Frimand, [email protected]

Neste artikkel