Brukt riktig og under rette omstendigheter, gir kunstig intelligens enorme muligheter. Teknologien kan hjelpe offentlige så vel som private virksomheter med å bli mer effektive, og enda viktigere; mer bærekraftige.
Thomas Nordlander
Forskningsdirektør ved Institutt for energiteknikk (IFE)
Historien om kunstig intelligens (AI) går tilbake til Dartmouth-konferansen i New Hampshire sommeren 1956, som samlet en rekke amerikanske forskere. Det var her feltet først fikk et navn. Fra den gang til i dag, har vi opplevd både AI-vårer, med høy forskningsaktivitet og solid finansiering, og AI-vintre, med lavere forskningsaktivitet og lite midler.
I dag er vi midt i en AI-vår. Forskjellen denne gangen, sammenlignet med tidligere vårer som har blitt til vintre, er at vi har tilgjengelig data fra tingenes internett (IoT), vi har modne algoritmer, og vi har prosessorkraft i skyen. Til sammen gjør dette AI-våren unik, og den kan være her for å bli.
Definisjoner av AI
Gjennom årene har det vært mange forsøk på å definere hva kunstig intelligens er. Problemet er at det ikke finnes en universelt akseptert definisjon på ordet intelligens. Derfor bør vi bruke en definisjon som ikke inneholder ordet intelligens: «Maskiner og programvare som forsøker å nå et mål eller løse et problem i et skiftende miljø ved bruk av resonnering, minne og planlegging.»
Maskinlæring er en gren innen kunstig intelligens som består av en gruppe AI-teknikker. Disse gjør det mulig for et system å lære og forbedre seg av erfaring, uten å bli programmert. Blant nøkkelkonseptene innen maskinlæring er nevrale nettverk, en samlebetegnelse for datastrukturer som er inspirert av måten nervecellene i en hjerne er organisert på. Et kunstig nevralt nettverk kan for eksempel lære å spille sjakk, og blir bare bedre og bedre for hver runde, helt til det slår enhver menneskelig sjakkspiller.
Når er AI løsningen?
Den viktigste grunnen til at mennesker og selskaper bør ha kompetanse om AI er at kunstig intelligens kan hjelpe til med digitalisering – det vil si hvordan virksomheter bruker digital teknologi for å gjøre mer med mindre innsats og få det gjort kjappere, tryggere og billigere.
Brukt riktig og under rette omstendigheter, kan AI hjelpe offentlige så vel som private virksomheter med å bli mer effektive, og enda viktigere; mer bærekraftige.
I norsk sammenheng har vi mange eksempler på smart bruk av AI i næringsklyngen Cluster for Applied AI. Mange av klyngemedlemmene bruker allerede kunstig intelligens på måter som er både effektive og miljøvennlige.
__________________________________
Programvareselskapet eSmart Systems utvikler kunstig intelligens som med bildeanalyse gjenkjenner feil i kraftnettet. Norske nettselskaper inspiserer strømnettet jevnlig, enten til fots, med helikopter eller ved hjelp av droner. I etterkant bruker de mye ressurser på å gå gjennom bilder av strømnettet for å lete etter feil.
eSmart Systems sin programvare laster opp data i form av bilder fra ulike kilder, både fra lufta og fra bakken. Bildene blir analysert og ved hjelp av samhandling mellom fagressurser i nettselskapene og kunstig intelligens får selskapene avdekket hvilke komponenter som har behov for vedlikehold eller utskiftning. Det gir de en bedre oversikt over tilstanden i nettet og ikke minst mulighet til å unngå strømbrudd og andre avvik før det inntreffer.
Programvaren har blitt matet med et bredt spekter av bilder som viser ulike typer master og er trent til å oppdage og identifisere alle typer feil. Den kan gjenkjenne og analysere 200 000 bilder på én time. Til sammenligning ville det tatt et menneske ett år å analysere 50 000 bilder.
Den kunstige intelligensen har blitt matet med et bredt spekter av bilder som viser ulike typer master og mulige feil, og deretter trent til å oppdage og identifisere alle typer feil. Den kan gjenkjenne og analysere 200 000 bilder på én time. Til sammenligning ville det tatt et menneske ett år å analysere 100 000 bilder.
I offentlig sammenheng kan vi hente de mest relevante eksemplene på smart, og i noen tilfeller livreddende, bruk av kunstig intelligens fra helsesektoren. AI kan brukes til å forutse brystkreft og bidra til å identifisere svulster. Den kan analysere databaser med pasienters journaler for å identifisere hvem som har anlegg for diabetes, slik at medisinske tiltak kan gjøres for å forhindre at de noen gang får denne diagnosen. I dag finnes selvsagt lover og reguleringer for å forhindre deling av pasientjournaler, og dette bør veies mot hva utfallet er verdt. Mulighetene er der.
AI i fremtiden
Kunstig intelligens er ikke nytt, men feltet er i vinden igjen og AI har blitt et buzzord over hele verden. Nå er det viktig at samfunnet tilegner seg mer kunnskap om AI. Å delta på kurs er én ting. Det vi virkelig trenger, er initiativ som Sivas Katapult-sentre og den nystartede næringsklyngen Cluster for Applied AI, hvor mennesker og virksomheter kan få kontakt med hverandre, stille spørsmål, teste produkter, dele kunnskap og erfaring, samt etablere samarbeid.
Hvis vi lykkes med å skape et slikt nasjonalt AI-landslag og jobber sammen i stedet for å konkurrere, vil vi klare å skape verdi innen våre egne grenser og bli en kraft å regne med, også internasjonalt, idet verden entrer AI-epoken.
Av forskningsdirektør ved Institutt for energiteknikk (IFE) Dr. Tomas Nordlander og journalist Mari Kristine Buckholm