Hovedfokus på diskriminering i arbeidslivet går ofte på kjønn og etnisitet, men en undersøkelse fra HR Norge viser at det er andre former for usaklig forskjellsbehandling som oftest avgjør hvem som går videre i rekrutteringsprosesser.
I forbindelse med HR Norges konferanse Rekrutteringsdagen, ble deltakerne, som i all hovedsak er HR-personell som jobber spesielt med rekruttering, spurt om hvilke former for diskriminering de mener oftest påvirker hvem som går videre i rekrutteringsprosesser. Den vanligste grunnen (53 prosent) som oppgis er «personlighet, stil og kjemi. Passer ikke inn hos oss» Det går rett og slett på en følelse av om vedkommende vil passe inn på arbeidsplassen.
– Det er vanskelig å si om kjønn, etnisitet, legning eller andre ting legges til grunn her. Men i all hovedsak handler jo dette om inntrykket man gir på jobbintervjuet, og om arbeidsgiver føler at dette er en person som vil passe inn i arbeidsmiljøet. Hvis forskjellsbehandlingen er usaklig, er det diskriminering, selv om den ikke nødvendigvis er ulovlig, sier leder for innsikt og formidling i HR Norge, Kari Nordstad.
Aldersdiskriminering skjer i for stor grad
29 prosent svarer også at alder ofte avgjør hvem som går videre i en søknadsprosess og at de over 50 år ofte sorteres ut tidlig, allerede ved at man søker etter noen som er ung og dynamisk i søknadsteksten.
– I en tid hvor vi er nødt til å stå i arbeid stadig lenger kan man ikke sees på som utdatert når man passerer 50 år. Da har man over 20 år igjen i arbeidslivet. Når vi også ser at det blir stadig vanskeligere for nyutdannede å få jobb er det ikke så stort vindu hvor man er attraktiv arbeidstaker, sier Nordstad.
For mange diskrimineres på grunn av etnisitet
24 prosent svarer at ikke-vestlige navn får færre intervjuer og at like kvalifikasjoner vurderes ulikt. 30 prosent sier også at språk brukes som indirekte sorteringskriterium der hvor det ikke er nødvendig.
– Vi er helt avhengig av påfyll av arbeidskraft fra utsiden fremover. Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Da kan det ikke være slik at personer med annen etnisk bakgrunn eller annerledes navn ikke får sjansen i arbeidslivet, sier Nordstad.
Antar lavere produktivitet
Funksjonsnedsettelse eller antakelser rundt helse er også en grunn til at ansatte ikke går videre i jobbsøkerprosesser. 13 prosent svarer dette. Her ligger det antakelser om lavere produktivitet til grunn.
– Det er ikke lov å stille spørsmål om helserelaterte ting i jobbintervju, og dette gjør at mange har antakelser om produktivitet uten at de kan spørre om det. Det er uheldig. Det er også viktig å understreke at svært mange med funksjonsutfordringer eller andre helseutfordringer er svært produktive arbeidstakere med høy arbeidskapasitet, sier Nordstad.
Kjønnsdiskriminering skjer fortsatt
Det skjer fortsatt diskriminering basert på kjønn, og syv prosent oppgir dette som grunn. Åtte prosent oppgir også at graviditet og/eller omsorgsansvar vurderes som en risiko i ansettelsesprosesser.
