Gjennom 25 år har Norsk Oljemuseum dokumentert og tatt vare på en industri som vokste frem på 1970-tallet og raskt ble avgjørende for norsk økonomi og samfunnsutvikling.
For mange i Norge er dette blitt en fjern historie, mens folk i Stavanger-regionen gjerne har et nærmere forhold til både arbeidet og teknologien – ikke bare til forvaltningen og økonomien rundt industrien.
Trude Meland, som er forsker ved Norsk Oljemuseum, peker også på at oljeindustrien er vanskelig å komme tett på.
– Mye av virksomheten er utilgjengelig for folk flest, og deler av den er i ferd med å bygges ned, selv om nye felt fortsatt utvikles. Derfor er det viktig å dokumentere epoken mens vi ennå kan.
Museet arbeider aktivt med å skape kulturminner gjennom store dokumentasjonsprosjekter.
– Stavkirkene og vannkraftanleggene kan besøkes fysisk. Det lar seg ikke gjøre på samme måte med oljeindustrien. Derfor er noe av det viktigste vi gjør å samle og bevare kildemateriale – arkiver, fotografier, film, intervjuer og gjenstander – og formidle historiene gjennom artikler og utstillinger som setter materialet i en større sammenheng, sier Meland.
Gjennom arbeidet har museet blant annet dokumentert den tidlige byggingen i Jåttåvågen, med brakkebyer og hotellskip som huset arbeidere i pionértiden.

Samler historiene
For å gjøre materialet tilgjengelig for publikum, samles prosjektene på industriminne.no.
Gullfaks-prosjektet er det sjette industriminneprosjektet museet har gjennomført om installasjoner på norsk sokkel. Tidligere prosjekter har inkludert Ekofisk, Frigg, Statfjord, Valhall og Draugen. Sammen med historieprosjektet knyttet til Equinors 50-årsmarkering i 2022 og dokumentasjonsprosjektet om Alexander L. Kielland-ulykken, er materialet samlet på nettstedet.
– Alt dette er viktig å vise frem, i alle fall digitalt. På nettsidene ligger store deler av nasjonens hukommelse samlet, om en epoke som har hatt enorm betydning for landet, understreker Meland.
Museet ønsker samtidig å være arena for refleksjon og samtale rundt oljeindustriens betydning og utvikling.
– Vi vil gi publikum et tilbud som ikke bare handler om kunnskap, men også om refleksjon og debatt rundt en industri som i dag er omdiskutert.
Gjenstander gjør historien levende
Samlingsforvalter Kirsten Hetland forteller at museet nylig fikk inn et ventiltre fra Statfjord A – fra den mest produserende brønnen på norsk sokkel. Det inngår i museets samling på rundt 7 000 gjenstander.
– Gjenstander gir en egen opplevelse av materialer og størrelser. Sammen med tekst, bilder og film gjør de fortellingene mer levende, sier Hetland.

I samlingen fins blant annet analogt utstyr med tydelige bruksspor og notater, samt fotografier som viser utstyret i bruk.
– Vi bevarer det originale for kommende generasjoner. De fysiske gjenstandene utfyller de digitale fortellingene. I utstillingen viser vi blant annet ingeniørmodeller som ble brukt i planleggingen og byggingen av betongplattformene. Besøkende kan også se en eldre borebu fra Ekofisk på nært hold, i tillegg til mange gjenstander som gir innganger til historiene, forteller hun.
Museum for alle
– Vi ønsker å nå alle, og bidra til at det å oppleve og se på tingene gjør at utstillingen også appellerer til de yngste. Ta bare tangen på boredekket – folk vet hva en tang er, men når den veier 450 kilo, gir det en helt egen forståelse, sier Meland.
Hun understreker at museet ønsker å være relevant, både for dem som ikke har forkunnskaper, for familier som vil vise barna hvor foreldrene jobber eller har jobbet, og for et internasjonalt publikum.
– Derfor er industriminnene på nett også på engelsk, avslutter hun.
Utstillingene på Norsk Oljemuseum speiler hele den politiske, teknologiske og økonomiske historien i norsk olje- og gassvirksomhet.
Les mer på industriminne.no