Hver eneste dag jobber titusenvis av mennesker for å produsere klimavennlig, sunn og proteinrik mat fra havet. Oppdrett av laks har gått fra å være en attåtnæring til å bli Norges største matproduksjon på bare få tiår.
Som dyreholdere har også oppdretterne et særlig ansvar for fiskens helse og velferd underveis i produksjonen. Selv om det fortsatt er tydelige utfordringer, er det gledelig å se at pilene peker i riktig retning.
Johann Martin Krüger
Rådgiver – Næringspolitikk og Kommunikasjon i Sjømatbedriftene
Høster av tiltak
Fiskehelserapporten for 2025 viste at den årlige kumulative dødelighetsrisikoen var på det laveste punktet på ti år: 14,2 prosent, ned fra 15,4 prosent i 2024. Samtidig økte både slaktevolumet og andelen fisk gradert til superior, som er benyttet som tegn på at fisken har bedre helse og velferd. Oppdrettsnæringen høster av effektene av systematiske tiltak innen biosikkerhet, genetikk, bedre smolt, teknologiutvikling og forbedret drift.
Samtidig er det viktig å erkjenne at næringen kan bli bedre. Utfordringene er varierte og løses på ulike måter, avhengig av produksjonsmetode, teknologi, fôring og mer. Ofte oppstår sår og komplikasjoner, på grunn av håndteringer pålagt etter krav fra myndighetene, som ønsker å holde antallet lus per fisk under en viss grense. Sjømatbedriftene mener at fiskens helse og velferd enkelt kunne fått en betydelig forbedring, dersom den såkalte lusegrensen ble mer fleksibel og kunnskapsbasert.
Nasjonal standard
Likevel er det viktig for Sjømatbedriftene at fiskens helse og velferd styrkes på andre måter. Nettopp derfor har Sjømatbedriftene satt i gang arbeidet med å etablere en nasjonal standard for fiskehelse- og velferd. Arbeidet begrunnes med behovet for en felles forståelse av hva god nok fiskehelse- og velferd faktisk innebærer. En enhetlig standard, forankret i kunnskap fra næringen og fiskehelsepersonell, kan bli et viktig verktøy for å ivareta dyrene våre på en enda bedre måte.
Det er et politisk ønske at næringen skal redusere dødeligheten og påvirkningen på det ytre miljø. Det er mål som næringen selvfølgelig støtter. Derfor er det viktig at politikerne kjenner sin besøkelsestid og tør å gi reelle insentiver for omstilling.
Den foreslåtte tapsavgiften for oppdrettsnæringen er det stikk motsatte. En fisk som ikke når markedet, er allerede en stor kostnad for oppdretteren. En forverring av det økonomiske tapet er ikke et insentiv, slik fiskeriministeren vil ha det til, og avgiften kan i verste fall bidra til en uønsket konsolidering av oppdrettere. Insentiver som belønner lavere påvirkning på det ytre miljø, styrket fiskehelse- og velferd og lavere biologisk risiko, vil derimot bidra til dette.
Sjømatbedriftene ble etablert i 1946, og er en av landets eldste og største nasjonale næringsorganisasjoner for norsk sjømatnæring. Sjømatnæringen har utviklet seg til å bli Norges nest største eksportnæring, og vi jobber for å verne om norsk eierskap og lokal forankring.
Les mer på sjomatbedriftene.no
Av Johann Martin Krüger, Sjømatbedriftene
