Advokater deler praktiske råd om hvordan norske virksomheter bør tenke rundt valg av selskapsform, utforming av aksjonæravtaler og håndtering av økte regulatoriske krav – inkludert bærekraftsrapportering, åpenhetsloven og styrets ansvar i et skjerpet risikobilde.


Gunnar Ekmann Flønes
Advokat, Partner
Advokatfirmaet Økland
Hvordan bør norske virksomheter tenke rundt valg av selskapsform og struktur i dagens næringsliv, spesielt med tanke på bærekraft, eierskap og økende regulatoriske krav?
Norske virksomheter bør i dag velge selskapsform og struktur med et mer strategisk blikk enn tidligere. Spørsmålet er ikke bare hva som er skattemessig eller operativt gunstig her og nå, men hva som gir robusthet over tid. Økte krav til bærekraft, åpenhet og kontroll har forsterket behovet for ryddige strukturer, tydelig ansvarsdeling og gjennomtenkte konsernmodeller. Vi ser en klar trend mot rendyrkede holdingselskaper og bedre skille mellom eierskap og drift. Dette gir bedre risikostyring, større fleksibilitet ved transaksjoner og et langt bedre utgangspunkt for å håndtere rapportering og ansvar.
Hva er de vanligste fallgruvene selskaper møter når det gjelder aksjonæravtaler, og hvordan kan man best forebygge konflikter mellom eiere før de oppstår?
Fallgruvene oppstår gjerne allerede ved avtaleinngåelsen, ved at man altfor ofte unngår de vanskelige spørsmålene, og typisk går for standardløsninger. Typiske temaer som blir gjenstand for konflikt er svak eller manglende regulering av arbeidsplikt, finansiering, beslutningsmyndighet, utbytte og exit-mekanismer, herunder verdsettelse.
Et ofte undervurdert tema er også hvordan uenighet faktisk skal håndteres. Klare regler for konflikthåndtering gjør det lettere å stå i uenighet og reduserer risikoen for fastlåste konflikter. Den beste forebyggingen skjer før avtalen signeres, ved at eierne tar en reell diskusjon om forventninger, roller og verdibidrag.
Hvordan påvirker dagens krav til bærekraftsrapportering, åpenhetsloven og ansvarsvurderinger styrets juridiske plikter og risikobilde?
ESG- og etterlevelseskrav, herunder bærekraftsrapportering og åpenhetsloven, har gjort styrerollen både mer krevende og mer risikoutsatt. I tillegg til å forvalte verdier og mål, må styret i dag tenke dokumentasjon, sporbarhet og gode styringssystemer. Gode styringssystemer vil også være et gode ved behov for implementering av nye regulatoriske krav, og kan skape et konkurransefortrinn for virksomheten ved at man kan tilpasse seg nye regulatoriske krav uten store strukturelle inngrep.


Ole Kristian Aabø-Evensen
Partner og grunnlegger av Aabø-Evensen & Co Advokatfirma
Hvordan bør norske virksomheter tenke rundt valg av selskapsform og struktur i dagens næringsliv – spesielt med tanke på bærekraft, eierskap og økende regulatoriske krav?
Valg av selskapsform og struktur bør skreddersys typen av virksomhet som er tenkt etablert. Et aksjeselskap er enkelt å etablere, og eierne begrenser sitt personlige ansvar. Et norsk aksjeselskap vil ikke nødvendigvis passe alle former for virksomheter. Dersom man ønsker mer fleksibilitet for utdeling og fordeling av overskudd mellom eierne, kan det bli nødvendig å kombinere ulike selskapsformer og aksjeklasser for å oppnå ønsket resultat. Flere velger å etablere selskapet i en annen jurisdiksjon enn Norge for å nyte godt av mer fleksible krav til eierskap, styresammensetning, eller å redusere politisk usikkerhet rundt nye regulatoriske krav, eller for å øke mulighetene til å få vekstkapital fra investorer.
Hva er de vanligste fallgruvene selskaper møter når det gjelder aksjonæravtaler, og hvordan kan man best forebygge konflikter mellom eiere før de oppstår?
De vanligste fallgruvene kan knyttes til uklarheter i definisjoner (for eksempel rundt «good leaver» og «bad leaver» klausuler), manglende samsvar mellom aksjonæravtale, arbeidsavtaler og opsjonsavtaler, uklare reguleringer av partenes rettigheter og plikter, feil eller mangler i forkjøpsrettsbestemmelser, eller uenighet om verdien på aksjene dersom partene plikter seg til eller ønsker å selge eller få sine aksjer innløst. Den beste måten å forebygge konflikter mellom eiere på er å detaljregulere konsekvensene av et mislighold inn i aksjonæravtalen, samtidig som man får partene til å tenke igjennom og regulere hvilke mulige uenigheter som kan oppstå etter hvert som virksomheten vokser.
Hvordan påvirker dagens krav til bærekraftsrapportering, åpenhetsloven og ansvarsvurderinger styrets juridiske plikter og risikobilde?
Det nye regelverket fører til at styrets juridiske plikter og risikobilde øker betydelig. Styret må vise økt aktsomhet og aktivt ansvar for å sikre overholdelse og kommunisere bærekraftsprestasjoner samt krav til åpenhet på en transparent måte. Manglende overholdelse av nye og skjerpede rapporteringskrav kan føre til rettslige og økonomiske konsekvenser for styremedlemmene.
Aabø-Evensen er din juridiske rådgiver innen fusjoner og oppkjøp (M&A) og kapitalmarkeds-transaksjoner.
Les mer på aaboevensen.com