Klimaendringene legger blant annet til rette for at muggsopp som ennå ikke har laget giftstoff i vårt klima kan komme til å gjøre det. Ved Veterinærinstituttet jobber de med å begrense konsekvensene – også av å sirkulere andre skadelige gifter og organismer i matproduksjonen.
Mattryggheten er under trussel fra flere hold, ikke minst fra sykdommer og smitte. Gunnar Sundstøl Eriksen ved Veterinærinstituttet forsker hovedsakelig på giftstoffer og spesielt muggsoppgifter, men understreker at mattryggheten i vid forstand avhenger av miljøet maten produseres i.
– Da snakker vi om alt som måtte være sykdomsfremkallende, av bakterier, annen smitte og kjemikalier i miljøet, enten i åker, fjord eller i hallene der maten prosesseres, forklarer han.
Gunnar Sundstøl Eriksen
Forsker i seksjon Forskning kjemi og toksinologi ved Veterinærinstituttett
Viktig overvåkning
– Når man begynner å sirkulere næringsstoffer er det viktig at man ikke samtidig sirkulerer farlige kjemiske stoffer eller bakterier, virus og smittestoffer. Du må ha kontroll på det du sirkulerer, og prosessere og hygienisere det til du blir kvitt de potensielt sykdomsfremkallende organismene, inkludert prioner. Man må også følge med på hvilke kjemiske stoffer som fins i det som resirkuleres.
Skal man kvitte seg med skadelige organismer, finnes det ulike metoder.
– Noen dør ved koking og pasteurisering knekker andre. Da kugalskapen kom på begynnelsen av 2000-tallet ble mange overrasket over at prioner overlevde den vanlige behandlingen, med varierende pH, temperatur, tid og trykk. Etter dette ble regelverket for bruk av animalske biprodukter kraftig innskjerpet. Kanskje strengere enn nødvendig, men man må dokumentere hva som er mulig før det lempes på regelverket, sier Eriksen.
En latent trussel
Klimaendringene har allerede påvirket matsikkerheten. Eriksen viser til at aflatoksin, en potent og leverkreft-fremkallende soppgift man før bare fant i tropene, nå gjør seg gjeldende i Sør-Europa.
– Denne typen muggsopp fins allerede her, men utvikler foreløpig ikke gift i vårt klima. Det finnes også andre muggsopper i mat som kan få bedre vekstvilkår og bli mer giftig, både fordi soppen får bedre vekstforhold og fordi plantenes motstandskraft kan svekkes av tørkeperioder, sier han.
Veterinærinstituttet jobber løpende med kunnskap og beredskap, særlig knyttet til bruk av nye råvarer i sirkulær matproduksjon.
– Vi inngår i EU-nettverk som ser på mugg og muggsoppgifter i et klimaperspektiv, og deltar i internasjonale nettverk som jobber med bakterier og andre organismer som påvirkes av klimastyrte parametere. – Én ting er sopp som kan importeres, men vi må nok belage oss på at sopp som alt finnes i norsk korn, kan bli giftig i fuktperioder som etterfølger tørkeperioder der kornet svekkes. Med det vi nå vet om klimaendringer, kommer vi nok til å få hendene fulle i årene som kommer, avslutter Eriksen.
Veterinærinstituttet jobber for god helse hos dyr og mennesker. Vi er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr.
