Mat er noe vi alle har et forhold til. Færre har et forhold til hva middagen vår har spist i sitt liv. For eksempel den laksen du spiste her om dagen.
Mange har nok fått med seg at oppdrettslaksen spiser fôr med mye soya, og har ulike meninger om det. Trolig vet færre at det nylig er lansert et såkalt samfunnsoppdrag for å jobbe spesifikt med dyrefôret som brukes i Norge. Målet er å øke både selvforsyningsgraden og miljøavtrykket.
Tanken med samfunnsoppdraget er at man skal gå sammen på tvers av sektorer og legge ned en spesielt stor innsats for å løse de spesifikke problemene. Det er i Norge nå opprettet tre samfunnsoppdrag; ett av dem på bærekraftig fôr, med mål om at alt fôr til våre husdyr skal være bærekraftig innen 2034.
Kritisk for matproduksjon og forsyningssikkerhet
For å produsere mat via husdyr, både de til lands og de til vanns, så trengs det fôr. Har en ikke tilgang til nok og godt fôr, så stopper produksjonen opp. Derfor er tilgang til fôr et viktig aspekt når en snakker om selvforsyningsgrad av mat. Spesielt på laksefôr har vi stor import av råvarer til fôret, med et estimat på åtte prosent norske råvarer i laksefôret. De åtte prosentene er i hovedsak fiskemel og fiskeolje.
Konflikter og handelskriger globalt utgjør en usikkerhet for tilgangen til fôringredienser. Da er det viktig å sørge for at vi har tilgang til de riktige ingrediensene innen våre egne landegrenser og fra land som vi samarbeider godt med. Et av målene i samfunnsoppdraget er nettopp å øke den norske andelen ingredienser i laksefôret til 25 prosent innen 2034.
Riktig fôr gir bedre miljø og fiskevelferd
Produksjon av mat er nødvendig, men bidrar også til en betydelig andel av vårt globale fotavtrykk. For lakseoppdrett så er det fôret som er den største enkelt-bidragsyteren til klimagassutslipp, så å jobbe med fôrsammensetningen er en viktig oppgave. Fôr er ikke bare er en utgiftspost, men et riktig sammensatt fôr bidrar også positivt til fiskens helse. Feil ernæring gir ikke bare laksen redusert vekst, men også uønskede helseplager og økt risiko for dødelighet under sykdom, stress, eller ved dårlige miljøbetingelser.
På Havforskningsinstituttet undersøker vi laksens ernæringsbehov under ulike situasjoner og ved ulike livsfaser, samt hvordan ernæringsbehovet påvirkes av ulike ingredienser. Alt dette er viktig kunnskap på vei mot målene i samfunnsoppdraget.
Kan blåskjell gjøre laksen norsk igjen?
Blåskjell er lovende som en lokal fôringrediens. Markedet for blåskjell som menneskemat har vist seg å være begrenset i Norge, men å dyrke blåskjell til dyrefôr vil ha et helt annet markedspotensial. Det er ulik produksjon av blåskjell til mat og til fôr. Det tar to år å få de store, fine blåskjellene som selges i sjømatdisken. Fôr-blåskjell kan man produsere på kun ett år. Småskjellene knuses og kjøttet separeres fra skjellet. Denne metoden krever mindre areal fordi små blåskjell vokser raskere
Av Nina S. Liland
