Havbruksmeldingen setter et mål om å komme ned til fem prosent dødelighet i norsk fiskeoppdrett, mest av hensyn til fiskens velferd. Hva sier dødelighetstallene om fiskevelferden?
I 2024 ble dødeligheten av oppdrettslaks i sjøfasen beregnet til 15,4 prosent. Infeksjonssykdommer og skader i forbindelse med lusebehandling er hovedårsaker til at oppdrettslaks dør før den er slakteklar.
– Selv ved hendelser med akutt dødelighet er dødelig utgang ofte et resultat av kortere eller lengre perioder med nedsatt helse og velferd. Dødeligheten sier derfor noe om hvordan fisken har hatt det, sier avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.
Ingunn Sommerset
Avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet
Foto: Eivind Senneset, Veterinærinstituttet
Produksjonstid og risiko for å dø
For laksefisk i oppdrett består livet av en 12-18 måneders ferskvannsperiode på land etterfulgt av en vekstperiode i sjøen på typisk 12-22 måneder. Dødelighet i ferskvannsfasen har ikke fått like mye oppmerksomhet som sjøfasen. Dette skyldes begrensninger i offentlig data, men også mindre forekomst av smittsomme sykdommer i denne fasen.
– I arbeidet med å øke fiskevelferden, redusere smittespredning og avgrense tap av innsatsfaktorer, er det fornuftig å starte med mål for dødelighet i sjøfasen, sier Sommerset.
En strategi for å redusere dødeligheten i sjøfasen er å avkorte denne. Da reduseres tiden fisken kan bli eksponert for lakselus og smittestoff i sjøen eller ugunstige miljøfaktorer. En del oppdrettere velger nå å produsere større fisk i lukkede enheter på land eller i sjø, før utsett i tradisjonelle merder i sjøen. Men, kortere produksjonstid i sjø er ikke nødvendigvis alltid velferdsmessig bedre.
Eksempel: Et oppdrettsanlegg i Sør-Norge produserer seks kilo laks på 10 måneder og et annet i Nord-Norge produserer seks kilo laks på 22 måneder. Ved slakt har 150 000 av én million sjøsatt fisk gått tapt på grunn av dødelighet (15 prosent døde) i begge anlegg. Ville man da tenkt at fiskevelferden i de to produksjonene hadde vært like god? Trolig ikke. Modeller for dødelighet må ta opp i seg tidsaspektet for å være godt egnet som velferdsindikator.
– Dødelighet beregnet over samme tidsenhet, for eksempel månedlig eller årlig dødelighet, kan vært en bedre indikator på fiskevelferd enn å sammenligne produksjoner med svært ulik lengde, sier Sommerset.
Hvordan beregne dødelighet
Oppdrettere skal fjerne dødfisk daglig og rapporterer månedlige tall til myndighetene. Å bare oppgi antall døde fisk, for eksempel 52 millioner matfisk-laks døde i Norge i 2020, gir et begrenset perspektiv på dødelighet. For en bedre vurdering trenger man å justere for populasjonsstørrelsen, som for oppdrettslaks i dag varierer med flere multiple utsett og uttak av fisk gjennom produksjonsløpet.
– Veterinærinstituttet sin metode for beregning av dødelighet ved bruk av månedlige rater kan fremstå komplisert. Men, fordi den tar hensyn til endringer i antall levende fisk som kan dø og tidsaspektet, er den godt egnet som en velferdsindikator, sier Sommerset.
En enklere beregning av dødelighet, er antall døde fisk over totalt antall sjøsatte fisk og oppgi dette som en prosentandel. Denne type beregning forutsetter en lukket populasjon med lik start og stopp tid, som i et laboratorieforsøk.
Ulike strategier og teknologier prøves ut
Dødelighet og velferd har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Oppdrettere angriper problemene med ulike strategier og teknologier.
– Produksjon av stor settefisk (post-smolt), bruk av ulike skjermingsteknologier, lukkede merder og dypvannsdrift prøves ut langs kysten. Noen ser ut til å gi gode resultater. Vi ønsker å følge dette framover for kunne evaluere effekten av de ulike strategiene og beregnet dødelighet vil da være en viktig velferdsindikator, sier Sommerset.
___
Referanser:
Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2024 (Oslo: Veterinærinstituttet, 2025), tilgjengelig på https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2025/fiskehelserapporten-2024.
Bang Jensen, B., Qviller, L. and Toft, N. (2020). Spatio-temporal variations in mortality during the seawater production phase of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. J. Fish Dis. 43, 445–457.
Toft, N., Agger, J. F., Houe, H., and Bruun, J. (2004). Measures of disease frequency. In H. Houe, A.K. Ersbøll, & N. Toft (Eds.), Introduction to Veterinary Epidemiology (pp. 77–93). Frederiksberg, Denmark: Biofolia
Av Veterinærinstituttet
