Jeg vil slå et slag for EU-taksonomien. Omfattende, streng og kritisert for å være ekskluderende, men jøss, dette vil forandre alt!
Enkelte sammenligner markedet for bærekraftige produkter, tjenester og selskaper med en fruktsalat. Det er hverken logisk eller enkelt å sammenligne en banan med en drue. Tilsvarende er det vanskelig å avgjøre graden av bærekraftighet i selskaper eller produkter uten en klassifisering eller definisjon. Med taksonomien er målet å gå fra fruktsalat, til å kunne sammenligne epler med epler. Det er begynnelsen på en ny epoke for bærekraftige investeringer. Vi går fra å tenke på prosesser og styring, til å se på den faktiske bærekraftsytelsen i de økonomiske aktivitetene i selskapene. Taksonomien skal bidra med klarhet til markedet om hva som er godt nok.
Utgangspunktet er en fremtid «godt under 2 grader»
I matbutikken er prisen på ost tydeliggjort med kroner/kg. Det er nyttig kunnskap for å kunne skille den faktiske prisen på en vare fra en annen. Det handler om kunne relatere prislappen til en enhet. Til sammenligning hevder enkelte at kostandene for klimaet ikke er priset inn når vi måler økonomisk framgang i form av BNP. Det er problematisk siden økonomisk vekst ofte skjer på bekostning klima, natur og miljø. En kostand som hverken er synlig eller tatt med i regnskapet. På lik linje stilles det spørsmål om hvordan vi kan vite at dagens grønne selskaper faktisk bidrar til en bærekraftig fremtid, eller hvilken påvirkning de har på 2-graders målet? Sagt på en annen måte: Kjøper vi ost uten å vite kiloprisen?
Et utgangspunkt for taksonomien er å se om de økonomiske aktivitetene i markedet er i tråd med målene i Parisavtalen. I Paris ble verdens land enige om en fremtid «godt under 2 grader». For å komme dit, må næringslivet omstilles. Taksonomien er starten på et enormt skifte. Frem til nå har egentlig hvem som helst kunnet kalle hva som helst for bærekraftig. Taksonomien definerer hva som er grønt og bærekraftig på et akademisk og vitenskapelig vis.
Strengt, men effektivt verktøy til lavutslippssamfunnet
Taksonomien bryter ned 2-graders målet per sektor, og videre ned per økonomisk aktivitet. Det betyr at avhengig av hva selskapet produserer, eller leverer av varer og tjenester, så er taksonomien et oppslagsverk av økonomiske aktiviteter med terskelverdier som er på linje med Paris-avtalen. På den måten vil vi tydelig se hvor godt posisjonert selskaper er med hensyn til 2-graders målet. Det er nyttig og etterspurt kunnskap for både eiere og investorer, men også for politikere her til lands som fremover skal få fart på den grønne omstillingen. Taksonomien er et strengt, men effektivt verktøy for å forberede, omstille og rapportere overgangen til en økonomi som er konsistent med EUs klimamål.
Miljømerking av finansielle produkter
Taksonomien er hjørnesteinen, men kun en del av EUs handlingsplan på bærekraftig finans. Tanken er at den også skal danne grunnlaget for fremtidige standarder. Miljømerking av finansielle produkter står for tur, men også nye krav for å avdekke kundens bærekraftspreferenser som en del av finansiell rådgivning. Et rimelig scenario i nær fremtid er dermed at din finansielle rådgiver vil spørre om dine tanker rundt klima og miljø når det gjelder dine sparepenger. Gitt at du synes det er en viktig dimensjon vil du bli presentert for ulike bærekraftige investeringsmuligheter. Hva du velger er opp til deg, men for å gjøre valget enklere vil EU miljømerke finansielle produkter. Med utgangspunkt i taksonomien skal EU Ecolabel bidra til at du kan ta informerte valg om hvor du vil investere pengene dine.
For folk flest betyr taksonomien at det blir enklere å forstå i hvilken grad pensjonspengene er investert med hensyn til en klimanøytral fremtid. Eller om et planlagte bilkjøp møter utslippskravene i en fremtid i tråd med Paris-avtalen. Og det er viktig innsikt, for de kravene vil rimeligvis ha noe å si for bruktbilprisen den dagen du skal selge. For deg og meg handler taksonomien om hvordan vi vil fremtidssikre pengene våre.
Godt nok for å nå Paris-avtalen
Denne gangen lar jeg andre ta seg av bekymringsmeldinger og kritikk. Det finns selvsagt nok å sette fingeren på. Men EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det vil gjøre det enklere å sammenligne hva som faktisk med rette kan kalles bærekraftig, og tydeliggjør hva som er godt nok. Godt nok for å nå målene i Paris-avtalen.
Av Nanna M. Ringstad, fagansvarlig bærekraft i Finansforbundet