På vei mot verdens mest digitale land?

Regjeringen la høsten 2024 frem sin nye nasjonale digitaliseringsstrategi 2024-2030, der det settes klare mål for framtidens digitale Norge. – Norge har alle forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte land.

«Nå kommer et taktskifte i digitaliseringen av Norge, det betyr en enklere og tryggere hverdag for folk, et mer konkurransedyktig næringsliv og en mer moderne offentlig sektor», sa statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med framleggelsen av meldingen. 

Finansnæringen som digital drivkraft

Finansnæringen har vært en ledende sektor i Norge på digitalisering av sine tjenester, og bidratt til digitalisering av samfunnet, blant annet gjennom BankID – som per i dag er hele Norges digitale identitet. Vi har samarbeidet godt med de offentlige etatene gjennom programmet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP), som har forenklet mange tjenester for partene, men ikke minst for folk flest gjennom for eksempel heldigital eiendomshandel og samtykkebasert lånesøknad. Man har estimert at DSOP-prosjektene har spart samfunnet for mer enn 56 milliarder kroner beregnet over en tiårsperiode. 

Trygghet og sikkerhet i et digitalt samfunn

Vi i Finans Norge deler regjeringens ambisjoner for digitalisering av Norge, men understreker gjerne at fokus på trygghet og sikkerhet blir stadig viktig når den teknologiske utviklingen også kommer de digitale forbryterne til gode.

Vi er kommet til et stadie der enkelhet og selvbetjening må veies opp mot bedrageri og svindel, og at svaret kan bli at ikke alle løsninger kan være like friksjonsfrie i fremtiden.  

Vi ser at ny teknologi som kunstig intelligens brukes i stadig større grad til svindel gjennom deepfakes, både med bilde og stemmeetterligning. Virkelig alvorlig blir det når betalingstransaksjoner forventes å skje i realtid, gjerne over landegrensene.

Vi opplever nå at de digitale forbryterne opererer i et grenseløst samarbeid, ofte i kriminelle nettverk helt uten bekymring for personvernregler. De samhandler i en verdikjede der noen bryter seg inn i datasystemene og ødelegger eller krever løsepenger. Noen stjeler og selger informasjonen, mens andre bruker den til å stjele penger direkte eller svindle bankkunder. Atter andre bruker heldigitale løsninger til å manipulere offentlige registre for å snyte Skatteetaten og NAV for milliardbeløp. Til slutt må pengene som regel hvitvaskes, og kanskje sendes ut av landet.

I Finans Norge har vi tatt konsekvens av denne utviklingen, og etablert området Digital Robusthet som samler våre strategiske ressurser i arbeidet mot cybertrusler, banksvindel, Offentlig Privat Samarbeid mot Økonomisk Kriminalitet (OPS ØK), antihvitvasking og -terrorfinansiering, sanksjoner, men også arbeidet med trygg digital og finansiell inkludering.

Kunstig intelligens og nye trusler

Vi ser at ny teknologi som kunstig intelligens brukes i stadig større grad til svindel gjennom deepfakes, både med bilde og stemmeetterligning. Virkelig alvorlig blir det når betalingstransaksjoner forventes å skje i realtid, gjerne over landegrensene. Målet må da være å bruke datadeling på tvers av offentlige og private aktører, kunstig intelligens og sammenstilte analyser for å kunne stoppe svindelen, før den blir utført. Vi kan ikke akseptere at personvernreglene står i veien for å beskytte samfunnet og folk flest som blir utsatt for svindel.     

Når vi ser inn i glasskulen spås det at kvantedatamaskiner vil bli en realitet om 10–15 år. Da vil kjent, kryptert informasjon kunne åpnes opp og manipuleres. I teorien kan kriminelle aktører eller nasjonalstater allerede være i gang med å samle data for så å dekryptere dem senere. Finansnæringen har allerede god oversikt og kontroll over sine underleverandører og vil kunne starte å analysere kritiske verdikjeder, og påse at kvantesikre løsninger som finnes i dag kan etableres i tide.