Kunstig intelligens gir nye muligheter i alle sektorer og bransjer

Selv i tradisjonsrike trikotasjebedrifter åpner KI for nye forretningsmuligheter, men riktig bruk av KI fordrer en offensiv og bevisst tilnærming.

De siste årene har KI blitt en så sentral faktor i forskning, utdanning, næringsliv og forvaltning, at TEK Norge i vinter opprettet et eget KI-kontor. Kontorets første initiativ kalles KI til tusen, som skal hjelpe bedrifter med å gjøre KI til butikk. Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i TEK Norge, forteller at initiativet er kommet i kjølvannet av de nordiske landenes oppstart av et KI-senter kalt New Nordics AI.

– Som en av de norske partnerne i prosjektet ble KI til tusen lansert som et kompetanseprogram rettet mot norske virksomheter. Tanken er at vi på relativt kort tid skal bidra til å øke kompetansen om hva KI er, og hva KI kan gjøre for nordmenn, forklarer han.

Nye forretningsmuligheter

Målet er at deltagerne i KI til tusen skal ende opp med pilotcaser i egen virksomhet, der KI-bruk gir økt produktivitet og effektivitet, men aller helst nye forretningsmuligheter.

– Dette gjør TEK Norge sammen med Capgemini, AdviseTech, Twoday, Bouvet og Otte, som bidrar til å rulle ut konseptet til virksomheter over hele landet. Dale of Norway var den første virksomheten som gjennomførte KI til tusen-programmet. Der testet de blant annet kameraer og KI som fanget opp feil på produksjonslinjen til strikkemaskinene.

– Så langt ser det ut til at svinnet kan reduseres med ti–tolv prosent. De har også sett på KI-agenter i nettbutikken, som kundene kan chatte med for å få hjelp. Målet var en bedre handleopplevelse og økt salg, sier Syversen.

– Ved hjelp av KI kan de også flytte monteringen av plaggene tilbake til Norge, slik at hele verdikjeden igjen samles i landet. Samtidig ser de på andre muligheter, som smarte strikkemaskiner.

Større sårbarhet

Samtidig som KI og digitalisering gir effektivisering og kvalitetsforbedring, har utviklingen også gjort oss mer sårbare for sikkerhetshull, for eksempel i utdatert maskin- og programvare. Pål Wien Espen, direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar i TEK Norge, mener vi er relativt godt rustet, men at utfordringene blir stadig flere.

– Digitalisering og KI er en angrepsflate som vokser raskere enn evnen til å forsvare oss. Det kommer blant annet av at vi tar løsningene i bruk før vi overskuer konsekvensene. I vår cybersikkerhets-undersøkelse fra 2025 kom Norge dårligst ut i Norden. Det skyldes delvis at norske virksomheter er svakere på sikkerhet enn våre naboland, sier han.

Et ledelsesansvar

– Vi må få på plass en kultur for øving, beredskap og bevissthet rundt sikkerhet, såvel i privat næringsliv som i offentlig sektor.

– Så hvordan bør virksomheter tenke rundt sikkerhet og infrastruktur?

– For det første gjelder det å ikke bli defensiv. Vi må ta i bruk KI og ny teknologi, for som et lite land må vi bruke teknologi for å løse utfordringene og beholde konkurransekraften. Hittil har vi klart det fordi vi har vært gode på å ta i bruk ny teknologi. Samtidig må vi innse at sikkerhet koster.

– Dernest er sikkerhet et ledelsesansvar. Det går ikke lenger å forvente at IT-avdelingen håndterer dette. Digitaliseringen angår hele virksomheten og dens «licence to operate». Det må ledelsen ta aktivt del i, ikke minst fordi det er noe som også fastslås av all ny lovgivning fra EU, presiserer Espen.