Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF) har et motto: Utfordringer i dagen – løsninger i grunnen. For at vi virkelig skal bidra til moderne løsninger, må også norsk tunnelindustri være med på utviklingen av digitale løsninger.
Norge er virkelig et av pionerlandene for modellbasert prosjektering og bygging av tunneler og berghaller. Nøkkelen bak den norske suksessen er de effektive utbyggingsdrevne prosessene, med tett samarbeid mellom tunnelarbeiderne, programvareutviklerne og prosjektledelsen. Hele verdikjeden med representanter fra byggherrer, rådgivere, entreprenører og akademia, jobber sammen om effektive løsninger.
Tone Nakstad
Generalsekretær Norsk forening for fjellsprengningsteknikk
Effektiv rapportering og redusert CO2-utslipp
Skyløsninger er en del av hverdagen for enhver tunnelarbeider. Tunneldesign, bore- og ladeplaner hentes fra skyen til bruk på tunnelriggene. Likeledes lastes produksjonsrapporter og dokumentasjon på utført arbeid fra tunnelen tilbake i skyen. Målet er at all rapportering registreres direkte digitalt i tunnelen, der maskindata suppleres med kommentarer om observasjoner, avvik og hendelser.
Digitale modeller gjør det mulig å kommunisere raskt på tvers i hele verdikjeden. Når for eksempel produksjonsplanen er lagt inn i modelleringen av konstruksjoner, er det mulig å trekke ut en bestilling av gitt armering med riktige mengder, lengder og bøyning for en bestemt støp. Dette får man bare til når entreprenør, rådgiver og leverandør jobber tett og tverrfaglig – et viktig steg for en industrialisert produksjonsprosess.
Dokumentasjonen på det som faktisk er bygd, blir stadig mer effektiv og presis. Skanning direkte fra sprøyteroboten, som påfører betong for bergsikring, er nå en realitet. Betongtykkelsen måles direkte. Kvalitet og sikkerhet økes, ressursforbruk og CO₂-avtrykk reduseres – dette er fremtidens tunnelbygging!
Tar i bruk KI
Maskindata i skyen er godt egnet for prosessering og analyse ved hjelp av algoritmer. Et pågående forskningsprosjekt undersøker muligheten for å anvende kunstig intelligens (KI) til å identifisere bergart foran tunnelstuffen, basert på automatisk innsamlede boredata fra boreriggen. KI-modellen kan brukes til å planlegge sortering av sprengte masser for gjenbruk og sikker deponering. Optimal gjenbruk av sprengte masser gir mindre transport og lavere CO2 utslipp.
For boring og sprengning kan KI-modellene optimalisere sprengningslengder, bergsikring og logistikk, mens innen bruk av tunnelboremaskiner kan disse modellene optimalisere strategier for kutterdiskvedlikehold, inkludert timing og metode for utskifting. Begge tilnærmingene viser potensial for å forbedre effektivitet og sikkerhet ved tunneldriving.
Vi vil i nær fremtid se kunstig intelligens som en integrert del av nær sagt alle applikasjoner som brukes i bransjen. Disse verktøyene vil effektivisere designet, optimalisere ressursbruken, forbedre dokumentasjonen, øke produktiviteten, kvaliteten og sikkerheten ved gjennomføring av arbeider i berg.
Som pioner innen tunnelteknologi viser Norge hvordan vi kan møte utfordringer i dagen – med innovative, sikre og bærekraftige løsninger i grunnen.
Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ble etablert i 1963 for å samle og styrkefagmiljøene som jobber med teknologi innen bergarbeid. Foreningens aktivitet dekker virksomhet og teknologi som i videste forstand dekker arbeid med berget. Medlemmene kommer fra hele verdikjeden. Både byggherrer, rådgivere, entreprenører, leverandører og akademia er representert i styret og øvrige komiteer og utvalg.
