Norge står foran et historisk investeringsløft i vann- og avløpssektoren. Samtidig sliter mange kommuner med å tiltrekke seg fagfolk. Løsningen flere velger, er å samarbeide med naboene. En fersk kartlegging viser at det ofte fungerer svært godt.
På oppdrag fra Norsk Vann har Menon Economics, Norconsult og Lund & Co undersøkt hvordan norske kommuner samarbeider om vann og avløp. Funnene er overraskende positive: langt flere kommuner samarbeider enn det offentlig statistikk har vist, og de aller fleste er fornøyde med samarbeidene de har.
Fagmiljøer som tåler en trøkk
Den klart viktigste grunnen til at kommuner søker sammen, er behovet for et sterkere fagmiljø. Alene kan en liten kommune ha én rørlegger og én ingeniør. Sammen med naboene kan den samme kommunen få tilgang til et helt team. Det betyr bedre beredskap, høyere kompetanse og mer attraktive fagmiljøer å rekruttere til.
Eksemplene er mange. I Kongsvinger-regionen har kommunene overlatt nesten alt ansvar for vann og avløp til det felles selskapet GIVAS. I Hamarregionen har HIAS og nabokommunene bygget opp et nødvannssamarbeid med Elverum, slik at mobile vanntanker kan rykke ut dit krisen oppstår. Og i Nord-Norge har seks kommuner – fra Rana til Alta – etablert et rent fagnettverk, VA Nord, uten å gi fra seg formelt ansvar, rett og slett for å dele kunnskap og erfaring.
Ikke bare for de store
Samarbeid krever ikke store, kostbare fellesanlegg. Bergen Vann drifter i dag hele vann- og avløpsnettet for Bjørnafjorden på kontrakt, uten at kommunene trenger å bygge noe felles. Andre kommuner har gått sammen om enklere oppgaver som tilsyn med private avløpsanlegg eller innkjøp av laboratorietjenester, altså tiltak som gir stordriftsfordeler uten at noen må gi fra seg lokal styring.
Det som avgjør om et samarbeid lykkes, er ifølge rapporten sjelden hvilken organisasjonsform kommunene velger. Det som betyr mest, er om kommunene er tydelige på hva samarbeidet skal løse, og om det er godt forankret både faglig og politisk før de store investeringene kommer.
Mest å hente der viljen er størst
Barrierene mot mer samarbeid er sjelden tekniske eller økonomiske. De handler oftere om kommunal stolthet, frykt for å miste kontroll og for lite kjennskap til hva naboene driver med. Samtidig ser kommunene selv det største potensialet nettopp der felles rørledninger og renseanlegg ikke er nødvendig, som beredskap, tilsyn og kompetansedeling.
Med skjerpede rensekrav og et stort investeringsbehov i årene som kommer, mener forfatterne bak rapporten, og Norsk Vann, at samarbeid mellom kommuner er en viktig nøkkel til at innbyggerne fortsatt får rent vann i springen og forsvarlig håndtert avløpsvann også i fremtiden – uansett hvor liten kommunen er.
Av: Thomas L. Jørgensen og Frode Skår, Norsk Vann
