Vi får flere eldre og de lever lenger enn før. Dermed øker omsorgsbehovene samtidig som vi mangler nok helsearbeidere. I Lillestrøm kommune satser de på velferdsteknologi og innovative digitale løsninger for å møte utfordringene.
Rundt 2020 startet arbeidet med det som i dag har fått navnet Teknologiløftet. Visjonen var å doble kapasiteten i omsorgstjenesten uten flere ansatte.
– Enkelt forklart er ideen bak Teknologiløftet å sikre at ikke helsepersonell brukes til å gjøre oppgaver som kan automatiseres eller løses ved hjelp av teknologi, eller som kan utføres av andre. Det vil vi nemlig ikke ha råd til i fremtiden når vi blir færre arbeidstakere per pleietrengende eldre. Det betyr at vi ønsker teknologiske løsninger som gjør at vi skreddersyr tjenester på personnivå og at vi bruker riktig kompetanse til rett behov, forklarer Bjørg Vainio Gjøen som leder Teknologiløftet-programmet i Lillestrøm kommune.
Bjørg Vainio Gjøen
Leder Teknologiløftetprogrammet i Lillestrøm kommune
Teknologiløftet har allerede avstedkommet flere konkrete løsninger. På helsehusene har de for eksempel tatt i bruk digitale sensorer som gir alarm dersom pasienter faller ut av sengen eller dersom de blir lenger borte fra sengen enn normalt. Et slikt digitalt tilsyn reduserer behovet for faste fysiske besøk og gir samtidig roligere netter, økt trygghet og hurtigere respons hvis det oppstår en hendelse. Helsearbeidere har også blitt utstyrt med alarmknapper som brukes til å tilkalle kollegahjelp raskt dersom det er behov for det.
– I tillegg til økt trygghet for beboere og ansatte, og kostnadsreduksjon på driften, gir teknologien oss tilgang til data som gjør at vi kan jobbe smartere. Det gjør helsetjenestene i stand til å bruke tiden der den gir størst verdi for beboerne, sier Vainio Gjøen.
I tillegg til moderniseringen på institusjoner, foregår et stort arbeid med å tilby flere nye typer teknologi til eldre som bor hjemme.
Hva skjer videre?
Sluttrapport for programmet ble politisk behandlet i august i år. Det betyr ikke at prosjektet er avsluttet, men snarere at Lillestrøm legger bak seg en første fase hvor kommunen har fått bygget et teknisk og organisatorisk fundament, testet løsninger og begynt utrullingen.
Teknologiløftet handler vel så mye om organisering og oppgavedeling som det handler om teknologi. I «Fremtidsforsøket 2034» har kommunen simulert en fremtid for å se på hvilke oppgaver som ikke nødvendigvis må bli utført av helsepersonell. Enkelte oppgaver kan på sikt kanskje like gjerne utføres av arbeidsinkluderingsbedrifter, pensjonister, unge eller frivillige. Målet er å frigjøre tid slik at helsepersonellet kan bruke mer tid på oppgaver som faktisk krever helsefaglig kompetanse.
– Vi kommer ikke dit vi trenger å komme dersom vi bare piloterer og prøver ut én og én teknologi. I Lillestrøm tror vi at dersom vi skal lykkes med en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, så må vi tenke helhetlig, og da må vi endre både hvordan vi leverer tjenester og hvem som løser oppgavene. Gjennom Teknologiløftet har vi skapt et kjempepotensial for videre innovasjon i hvordan Lillestrøm kommune leverer helsetjenester. Transformasjonsarbeidet de neste årene vil handle om nettopp hvordan vi drar nytte av arbeidet som er lagt ned til nå, avslutter Vainio Gjøen.
