Omtrent hver uke dukker det opp en ny sak om kraftbehov i Norge: datasentre, batterifabrikker, elektrifisering av sokkelen. Alt krever strøm, og debatten handler nesten alltid om det samme: hvor skal vi bygge ny kraft og hvor fort?
Den debatten er viktig, men mangler et sentralt poeng: hvordan slutte å sløse med kraften vi allerede produserer. For to og et halvt år siden leverte Energikommisjonen utredningen «Mer av alt – raskere», med 34 konkrete tiltak for energieffektivisering. Ambisjonen var høy og målet konkret. Til tross for dette har tiltakene vært for få og oppfølgingen for lite systematisk.
Morten Nordskag
Fungerende daglig leder, Grønn Byggallianse
Kraften er gjemt i bygningene
I Grønn Byggallianse mener vi mye av kraften vi leter etter ligger gjemt i bygningsmassen. NVE har vist et lønnsomt sparepotensial på 13 TWh i bygg – tiltak som betaler seg selv. Sintef mener dette kan hentes ut på seks-syv år. Til sammenligning tilsvarer 13 TWh omtrent all norsk vindkraftproduksjon. Mot 2050 anslås potensialet til 42 TWh, mer enn tre ganger dagens vindkraft.
Dette handler om etterisolering, nye vinduer, smart energistyring og riktig dimensjonerte ventilasjonsanlegg. Kjedelig, men det er det som virker.
Debatten skjer i siloer
Produksjon, forbruk og effektivisering diskuteres sjelden i samme rom. Datasentres kraftbehov diskuteres nesten bare som et spørsmål om nye kraftlinjer. Samtidig produserer datasentre spillvarme som sjelden utnyttes til fjernvarme eller naboindustri. Vi mener datasentre som hovedregel bør lokaliseres der infrastrukturen for å utnytte varme finnes, og ikke bygges kun basert på billigste tomtepris.
En plan vi kan bruke
EUs reviderte bygningsenergidirektiv kan bygge ned siloer fordi den krever noe vi lenge har etterlyst: en nasjonal renoveringsplan med milepæler og prioritering av byggene med dårligst energiytelse. Energidepartementet bør snarest gi NVE et oppdrag med å lage planen. En plan med NVEs faglige tyngde gir bransjen forutsigbarhet, og ser krav, støtte, potensial og tidslinjer i sammenheng.
Energieffektivisering kan frigjøre kraft raskt og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tiltak i eksisterende bygg utgjør en betydelig del av potensialet. Da kan vi få sårt tiltrengt kraft uten årevis med konsesjonsbehandling, det krever ikke dyre nettinvesteringer og kan samtidig skape aktivitet i en byggenæring som trenger økt aktivitetsnivå. Innsatsen bør rettes mot de dårligste byggene, og stat og kommune bør gå foran med krav om energieffektive lokaler i egne leiekontrakter. Statsbudsjettet er rett rundt hjørnet. Det er lov å håpe at det kommer tiltak som gir «mer av alt». Kommer tiltakene og planen, kommer også resultatene. Bygg- og eiendomssektoren har kompetansen, løsningene og teknologien til å frigjøre kraft – og det raskere enn all utbygging.
Tekst: Morten Nordskag
