Skip to main content
Home » Fremtidens matproduksjon » Blå næring kan mette mange i krisetid
Fremtidens matproduksjon

Blå næring kan mette mange i krisetid

Susanne Bru Torsnes er lokalitetsansvarlig på Bremnes Seashore sitt anlegg Vikane. På lokalitet Vikane produseres det omlag 3 000 laks i hver produksjonssyklus. Foto: Peter Tubaas

Når internasjonal handel rammes og import vanskeliggjøres, hva skal vi da spise i Norge?

Poteter, kålrot, gulrot, ost, kjøtt og andre produkter fra norsk landbruk er et opplagt svar for mange. Men ikke glem fiske og havbruk. Både villfanget fisk og sjømat fra norsk havbruksnæring kan mette mange og sikrer sysselsetting langs hele norskekysten.

På Arendalsuka i august arrangerte havbruksklyngen Stiim Aqua Cluster, Blue Planet AS og Vestlandsrådet en engasjert debatt om den blå næringens rolle i fremtidens matberedskap. Havbruk må sidestilles med landbruk når vi tenker matberedskap i en krisesituasjon.

Krister Hoaas fra Sjømat Norge fortalte at den lille øya Skrova i Lofoten, med sine 200 innbyggere, produserer nok laks til å fø befolkningen i hele Stavanger. Simon Nesse Økland fra Bremnes Seashore supplerte med at det på øya Bømlo blir ilandført laks tilsvarende 1 million lakseporsjoner hver dag – nok til å forsyne hele Stor-Oslo. 

Et mer usikkert trusselbilde

Trusselbildet mot forsyningskjedene og matimport er nå mer sammensatt enn tidligere, med større geopolitisk rivalisering og økt press på handel. Konflikter, tollmurer og handelssanksjoner skaper større utfordringer i global handel. I tillegg kommer naturkatastrofer, et varmere og mer ekstremt klima og værfenomen som El Niño. Alt påvirker tilgangen på mat og råvarer.

Fiskefôr er den største kostnadskomponenten ved produksjon av laks og ørret, og prisene for fiskemel og -olje er raskt stigende.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken i Nærings- og fiskeridepartementet var i Arendal tydelig på at næringslivet i blå sektor er en viktig del av den nasjonale beredskapen. Utfordringen er å forstå og styrke verdikjedene. For matberedskap handler også om strømnett, råvarer, transport og foredling. Foto: Stiim Aqua Cluster

Forskning og samarbeid

Seniorforsker Jannicke Fugledal Remme hos SINTEF er i gang med forskningsprosjektet FORSYNE. Prosjektet ser på lokal matberedskap i Møre og Romsdal, kartlegger dagens verdikjeder innenfor landbruk, fiske og havbruk, og skal etablere møteplasser som kan gi raskere responstid ved krise. Det er avdekket at mange bedrifter ikke har beredskapsplan, for eksempel for strømforsyning. De satser på at myndighetene ordner opp i en krisesituasjon.

Stiim Aqua Cluster jobber for kunnskapsdeling i havbruksnæringen og har over 150 medlemsbedrifter. Klyngen arrangerer 1. oktober et webinar om tilgangen på råvarer og olje til fiskefôr. Fiskefôr er den største kostnadskomponenten ved produksjon av laks og ørret, og prisene for fiskemel og -olje er raskt stigende. Samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr til husdyr og fisk, nedsatt av myndighetene, har som mål at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder. Nye og flere norskproduserte råvarer er viktig, også i et beredskapsperspektiv.

I Norge har vi nok mat fra havet til å mette befolkningen i en krisesituasjon, men bare hvis verdikjeden for produksjon, lagring og distribusjon fungerer. Settes den blå næringens rolle i landets matberedskap mer i fokus nå, er nasjonen bedre rustet og forberedt når det virkelig gjelder.

Stiim Aqua Cluster kobler havbruksbedrifter, teknologi, forskning, kapital og internasjonale markeder.

Les mer på stiimaquacluster.no

Next article