Myse fra meieriene. Avskjær fra fisk og kjøtt. Skall og stilker fra planter. Hvert år ender store mengder restråstoff opp med liten eller ingen verdi. For mikroorganismer er det derimot næring. Nå undersøker Nofima-forskere hvordan restene kan bli nye matingredienser.
– En del av løsningen er matbioteknologi. Det betyr å bruke mikroorganismer, celler og biologiske prosesser til å foredle råvarer eller lage ingredienser. Teknologien skal ikke erstatte jordbruk, fiskeri eller husdyrhold, men kan gjøre matproduksjonen mer ressurseffektiv og mindre sårbar, sier forskningssjef Cathrine Kure Finne i Nofima.
Cathrine Kure Finne
Forskningssjef i Nofima
Fra ost til bioreaktor
Tradisjonell fermentering er allerede godt kjent. Melkesyrebakterier, gjær og muggsopp omdanner råvarer til blant annet ost, brød og spekemat. Presisjonsfermentering tar teknologien videre. Bakterier og gjær skreddersys til å produsere bestemte proteiner, enzymer og vitaminer i bioreaktorer. I tillegg kan sopp spille en større rolle. Dyrkes muggsopp kontrollert, dannes mykoprotein, som allerede finnes i matvarer.
– Vi undersøker om restråstoff kan brukes som næring. Målet er mer mat og verdi fra ressurser vi allerede har, påpeker Finne.
Matbioteknologi handler også om beredskap. Enkelte ingredienser kan lages med mindre areal og mindre import. Både EU og NATO peker på matbioteknologi som strategisk viktig for forsyningssikkerheten.
Ser inn i maten med lys
Nye produksjonsmetoder krever presis styring. Råvarer fra naturen varierer, mens matindustrien må levere jevn kvalitet hver dag. I forskningssenteret SFI DigiFoods, ledet av Nofima med SINTEF og NMBU som hovedpartnere, utvikler fagfolk sensorteknologi som måler matkvalitet.
En sentral nyvinning fra senteret er SenseInside, utviklet av Nofima og SINTEF.
– Instrumentet bruker nær-infrarødt lys til å hente informasjon ut av maten. Vi måler rett på prosesslinja mens den går, uten å berøre produktet, og svaret kommer på sekunder. Så langt har vi testet det på vanninnhold i klippfisk, kjernetemperatur i fiskekaker, kjøttfylde i kongekrabbe, tørrstoff i poteter og sødme i jordbær og tomater, sier Jens Petter Wold, seniorforsker i Nofima og leder for SFI DigiFoods.
Jens Petter Wold
Seniorforsker i Nofima og leder for SFI DigiFoods
Teknologiene utfyller hverandre. Matbioteknologi kan skape nye ingredienser og utnytte restråstoff bedre. Sensorene kan sikre at prosessene treffer riktig. Resultatet kan bli mindre svinn og mer mat fra norske ressurser. Det er dette framtidens matproduksjon handler om.
Nofima er et ledende matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling innen akvakultur, fiskeri og mat.
Les mer på nofima.no
