Uten bonden, ingen beredskap

Matforsyning er en del av totalforsvaret. Bonden som produserer maten, er dermed en viktig del av landets selvforsvar. Stortinget har vedtatt at Norge skal være 50 prosent selvforsynt med jordbruksmat innen 2030, korrigert for import av fôr. For 2024 lå tallet på rundt 35 prosent. Såvarer, gjødsel og mye av arbeidskraften er dessuten importert.

Gapet lukkes ikke med vedtak alene, men på hver enkelt gård – med teknologi og løsninger bonden faktisk kan ta i bruk.

Norge har lite dyrka mark, bare tre prosent av arealet. Til gjengjeld er landet et grasland: rundt 45 prosent er nyttbart utmarksbeite, og to tredjedeler av jordbruksproduksjonen er grasbasert. Reserven ligger der, men er dårlig utnyttet. Å øke selvforsyningen handler derfor både om å ta i bruk mer av utmarka, produsere på nye måter og verne den dyrka marka mot nedbygging.

Gunnar Crawford

Leder Norges nasjonale agritech-klynge, Nordic Edge

Beredskap er mer enn produksjon

Men beredskap handler ikke bare om hvor mye vi produserer. Det handler også om å kunne produsere når en krise oppstår.

Totalberedskapskommisjonen slo fast i 2023 at økt selvforsyning er nødvendig beredskap. Tanken bak samarbeidsprosjektet Beredskapsgård bygger på det samme: Gårdene må få en tydeligere plass i beredskapstenkningen vår. De må ha forutsetninger for å opprettholde matproduksjonen også når tilgangen på strøm, vann eller andre kritiske ressurser blir utfordret. Løsningene finnes allerede.

Vårt medlem Avisomo har satt høyautomatisert vertikaldyrking i produksjon med Coop, og salaten erstatter varer fraktet fra Italia og Spania. Skårland Agri Drone flyr drone for gjødsling og kalking på bratt og utilgjengelig areal som ellers blir liggende brakk. Sammen med klyngen jobber de også mot myndighetene for at regelverket skal henge med.

Dette er ulike løsninger på samme utfordring: Hvordan kan vi produsere mer av maten vi trenger her hjemme, utnytte ressursene våre bedre og samtidig gjøre norsk matproduksjon mindre sårbar?

Teknologien finnes, men når likevel for sjelden ut til gården. Det stopper på rammevilkår, regelverk og koblingen mellom dem som utvikler og dem som skal bruke.

Det er den koblingen den nasjonale agritech-klyngen arbeider med. Nordic Edge Agritech Innovation Cluster kobler maskinprodusenter, oppstartsselskaper og fagmiljøer til gårdene. Sammen med de andre klyngene i AgriFoodTech Norway var vi med på å løfte agritech opp på Stortingets bord. I mai 2025 vedtok et samlet Storting at Norge skal ha en egen agritech-strategi, som legges fram nå i høst.

Den doble gevinsten

Her ligger også den doble gevinsten. Teknologien som styrker vår egen matberedskap, er den samme som resten av verden vil kjøpe. En bonde i Norge og en bonde som møter tørke lenger sør trenger mye av det samme. Teknologi som gjør det mulig å produsere mer med færre ressurser, utnytte arealene bedre og redusere sårbarheten, har et marked langt utenfor Norge.

Beredskap og eksport trekker i samme retning. Spørsmålet er om den nye agritech-strategien klarer å se de to tingene som én sak – og bidra til at løsningene faktisk kommer helt ut på gårdene.