Vin-vinn …og vinn: Slik kan et norsk emballasjesystem gi sjømatnæringen et økonomisk og grønt løft

Et norsk selskap har utviklet et helt nytt system med ombrukbare og sensoriserte emballasjeløsninger for sjømatnæringen. Systemet kutter kostnader, reduserer klimautslipp og forsøpling, gir bedre kontroll i verdikjeden og gjør næringen klar for EUs nye emballasjeforordning – PPWR – med krav til blant annet ombruk.

Det norske selskapet Circmar har sammen med næringen utviklet et unikt system med ombrukbare paller og kasser for sjømattransport. Systemet innfrir næringens strenge hygienekrav, og sensorer lar deg følge godset og monitorere temperatur i sanntid gjennom hele verdikjeden. Robustheten bygget inn i ombruksenhetene overgår tradisjonell engangsemballasje.

– Et systemskifte fra engangs- til ombruksemballasje gir næringen et fantastisk løft i riktig retning. Med andre ord, en vinn-vinn og vinn, sier Espen Ramsbacher, medgrunnlegger av Circmar.

Espen Ramsbacher

Medgrunnlegger av Circmar

Samme emballasjeløsning i 60 år

Faktisk har sjømatnæringen brukt samme emballasjeløsning i over 60 år – engangspaller av tre og engangskasser av EPS (isopor) uten nevneverdig innovasjon. Den nye EU-forordningen PPWR har som mål å redusere ressursbruk og forsøpling, og krever gradvis overgang til mer miljøvennlig emballasje gjennom sirkulære ombruksmodeller.

Palleevolusjon – eller til og med en revolusjon

– Vi har spesialutviklet en pall med sjømatnæringen som erstatter trepallen. Den tradisjonelle engangspallen kastes eller brennes etter bruk på grunn av fiskeslo og avrenningsvann. Sammen med Aker-selskapet AION har vi laget en plastpall av resirkulert plastsøppel fra fiskeindustrien. Vi har altså tatt en avfallsstrøm i industrien og gjort den om til et verdiprodukt, sier han.

Pallene består av 100 prosent resirkulert plastmateriale og er dermed kompatible med PPWR-forordningens krav til resirkulert innhold. Åtte slakterier og pakkerier i Norge har allerede tatt i bruk ombrukspallene, lansert høsten 2025. Etter hver bruk returneres pallene til et spesialbygget vaskeanlegg for rengjøring og desinfisering.

– Vi har ekstremt strenge vaske- og desinfiseringsrutiner for å sikre at pallene vi sender ut oppfyller industriens strenge hygienekrav, sier Ramsbacher.

Circmars ombrukskasser kommer på markedet i begynnelsen av 2027.

Leie, ikke kjøp

Circmar satser først på landtransport innenlands og til Europa. Det europeiske markedet utgjør om lag 60 prosent av norsk sjømateksport. Det dreier seg om B2B-transport fra pakkerier i Norge til foredlingsbedrifter i Europa, som ofte er konsentrert rundt noen få sentrale importsteder.

– Vi opererer med en leiemodell – man kjøper ikke kassene eller pallene, man leier dem. Siden overgangen fra engangs- til ombruksemballasje skjer gradvis, er Circmars løsning designet for sameksistens med dagens systemer og glir sømløst inn i produksjonen gjennom hele verdikjeden, sier han.

Når ombruksemballasjen kommer til mottakerne i Europa, tømmes de og Circmar henter dem for returtransport til Norge. Der vaskes og desinfiseres de før ny distribusjon.

Full kontroll i nær sanntid

Noe annet som skiller dette systemet fra andre løsninger, er at emballasjen er utstyrt med sensorer som blant annet gjør det mulig å følge varene i nær sanntid gjennom hele verdikjeden.

– Vi har sensorisert både pallen og kassen. Det innebærer at vi registrerer løpende posisjon, slik at man til enhver tid kan se hvor godset og enhetene befinner seg, samtidig som vi monitorerer temperaturen gjennom hele kjølekjeden. Eventuelle avvik blir varslet i nær sanntid, slik at det er mulig å gjøre umiddelbare korrektive tiltak for å sikre kvalitet og effektivitet, sier Ramsbacher.

Hvis det oppstår skade på emballasje eller gods, avslører sensordata når og hvor det skjedde. Paller og kasser er produsert av plast. Plast er ikke problemet, men plast på avveie er det. Derfor gjør posisjonssensoren det mulig for Circmar å samle inn paller og kasser før retur til Norge.

Prisvinner

Circmars emballasjeløsning har allerede fått stor oppmerksomhet og ble nylig kåret til vinner av den prestisjetunge innovasjonsprisen «Seafood Innovation Award 2026» under North Atlantic Seafood Forum (NASF) og NCE Seafood Innovation i Bergen tidligere i år.

Det har tatt Circmar fem år å utvikle denne kosteffektive, smarte og miljøvennlige emballasjeløsningen.

– Det startet som et teknologiprosjekt hvor vi analyserte verdikjedens potensial for bedre anvendelse av teknologi. Det ledet oss til å tenke: Kanskje emballasjen og systemet rundt kan forbedres?

De fokuserte på tre verdiproposisjoner: gjøre løsningen økonomisk gunstigere, mer miljøvennlig og smartere samt møte fremtidige myndighetskrav.

– Det har vi klart, sier Ramsbacher.

70 prosent CO₂-kutt

Nylig ble det utarbeidet en livsløpsanalyse (LCA) som så på Circmars emballasje i et ombrukssystem sammenlignet med engangsemballasje av EPS (isopor) kasser.

– Analysen viste klart at vi reduserer CO₂-utslippet med mer enn 70 prosent på de lengste distansene til markedet, og jo kortere reisen er, jo høyere er besparelsen. Både pallene og kassene er svært robuste og tåler minst 100 rotasjoner. Det reduserer både brekkasje, forsøpling og matsvinn, sier han.

EUs PPWR-forordning krever minst 40 prosent ombruksenheter i transportemballasje innen 2030. Sjømatnæringen er Norges nest største eksportindustri og har under 1 000 arbeidsdager igjen før nye løsninger må være på plass. Noen produsenter har startet, men flere må ta fatt for å nå 40 prosent-målet.

– For å erstatte 40 prosent av 70 millioner isoporkasser til EU årlig – minst 30 millioner kasser – trengs 3 millioner ombrukskasser. Det gir en drastisk reduksjon i fossilt og energiressursbruk, men krever store investeringer i systemskiftet myndighetene tvinger frem. Myndighetene bør tenke på hvordan de kan bidra med risikokapital for å gjøre dette systemskiftet lettere for næringen. Systemskiftet vil gi stor økonomisk, bærekraftmessig og omdømmemessig avkastning fremover, avslutter Ramsbacher.