Gjennom effektivisering og forbedrede prosesser har norsk industri allerede oppnådd betydelige kutt i klimagassutslipp, med 45 prosent siden 1990, men det gjenstår ennå mye – som også byr på nye forretningsmuligheter.
Det ligger fortsatt et potensial i ytterligere energieffektivisering og elektrifisering, men brorparten av utslippene som fortsatt gjenstår i industrien, stammer fra prosesser vi ikke klarer å elektrifisere oss ut av.
– Deler av industrien bruker fossilt kull i prosessene, som det er vanskelig å erstatte. Det må i så fall bli biokull, hydrogen eller å rense utslippene ved hjelp av karbonfangst og -lagring, forklarer Martine Mørk, fagansvarlig industri i miljøstiftelsen ZERO.
Martine Mørk
Fagansvarlig industri i miljøstiftelsen ZERO
Ny politikk trengs
Hun er tydelig på at mange av de nødvendige investeringene vil kreve det hun betegner som en forsterket politikk.
– Noen av dagens utslipp kan bli lønnsomme med allerede innførte tiltak, som klimakravet i CO2-kompensasjonsordningen eller forbudet mot fossil fyring, men skal vi få til de virkelig store utslippskuttene, må vi få en ny politikk på plass. De blir ikke lønnsomme med dagens rammebetingelser, sier hun.
Skal vi innfri potensialene vi besitter, må vi bli bedre på å se sammenhengen mellom utslippskutt og konkurranseevne.
Martine Mørk er overbevist om at håndtering av CO2 byr på store muligheter for norsk industri, og viser til hvordan IEA mener at åtte prosent av de globale utslippskuttene kan nås ved hjelp av fangst og lagring av karbon. I tillegg kommer potensialet for CO2-fjerning.
– Det gir en pekepinn på hvor utbredt denne teknologien må bli dersom vi skal nå klimamålene, og her har Norge gått i front, både innen utvikling av teknologi og realisering av prosjekter. Langskip er verdens første fullskala verdikjede for CO2-håndtering. På toppen av det har vi også størst kapasitet for CO2-lagring i hele Europa, så her har Norge en gyllen mulighet til både å nå egne klimamål, hjelpe Europa å nå sine, samt bygge en ny næring, sier hun.
Regulering og støtte
– Skal vi innfri potensialene vi besitter, må vi bli bedre på å se sammenhengen mellom utslippskutt og konkurranseevne. Skal vi være konkurransedyktige, må vi også kutte utslipp. Problemet er at det følger kostnader med, så dette må gjøres riktig. Stiller vi for strenge krav, vil ikke industrien klare å overleve.
Draghi-rapporten i fjor fastslo at det trengs en kombinasjon av krav og reguleringer, samt statlige støtteordninger.
– For å styrke konkurranseevnen til europeisk industri, trenger vi nemlig en kombinasjon av reguleringer og støtteordninger. Hvis kullavhengig industri bytter til biokull, i tillegg til renseteknologi og CSS, kan vi oppnå negative utslipp. Dette kan bidra til å utvikle nye næringer og teknologi som vi trenger, avslutter Mørk.
