Oljemuseet gir unikt innblikk i viktig historie

Gjennom 25 år har Norsk Oljemuseum dokumentert og tatt vare på en industri som vokste frem på 1970-tallet og raskt ble avgjørende for norsk økonomi og samfunnsutvikling.

For mange i Norge er dette blitt en fjern historie, mens folk i Stavanger-regionen gjerne har et nærmere forhold til både arbeidet og teknologien – ikke bare til forvaltningen og økonomien rundt industrien.

Trude Meland, som er forsker ved Norsk Oljemuseum, peker også på at oljeindustrien er vanskelig å komme tett på.

– Mye av virksomheten er utilgjengelig for folk flest, og deler av den er i ferd med å bygges ned, selv om nye felt fortsatt utvikles. Derfor er det viktig å dokumentere epoken mens vi ennå kan.

Museet arbeider aktivt med å skape kulturminner gjennom store dokumentasjonsprosjekter.

– Stavkirkene og vannkraftanleggene kan besøkes fysisk. Det lar seg ikke gjøre på samme måte med oljeindustrien. Derfor er noe av det viktigste vi gjør å samle og bevare kildemateriale – arkiver, fotografier, film, intervjuer og gjenstander – og formidle historiene gjennom artikler og utstillinger som setter materialet i en større sammenheng, sier Meland.

Gjennom arbeidet har museet blant annet dokumentert den tidlige byggingen i Jåttåvågen, med brakkebyer og hotellskip som huset arbeidere i pionértiden.

Samler historiene

For å gjøre materialet tilgjengelig for publikum, samles prosjektene på industriminne.no.

Gullfaks-prosjektet er det sjette industriminneprosjektet museet har gjennomført om installasjoner på norsk sokkel. Tidligere prosjekter har inkludert Ekofisk, Frigg, Statfjord, Valhall og Draugen. Sammen med historieprosjektet knyttet til Equinors 50-årsmarkering i 2022 og dokumentasjonsprosjektet om Alexander L. Kielland-ulykken, er materialet samlet på nettstedet.

– Alt dette er viktig å vise frem, i alle fall digitalt. På nettsidene ligger store deler av nasjonens hukommelse samlet, om en epoke som har hatt enorm betydning for landet, understreker Meland.

Museet ønsker samtidig å være arena for refleksjon og samtale rundt oljeindustriens betydning og utvikling.

– Vi vil gi publikum et tilbud som ikke bare handler om kunnskap, men også om refleksjon og debatt rundt en industri som i dag er omdiskutert.

Gjenstander gjør historien levende

Samlingsforvalter Kirsten Hetland forteller at museet nylig fikk inn et ventiltre fra Statfjord A – fra den mest produserende brønnen på norsk sokkel. Det inngår i museets samling på rundt 7 000 gjenstander.

– Gjenstander gir en egen opplevelse av materialer og størrelser. Sammen med tekst, bilder og film gjør de fortellingene mer levende, sier Hetland.

I samlingen fins blant annet analogt utstyr med tydelige bruksspor og notater, samt fotografier som viser utstyret i bruk.

– Vi bevarer det originale for kommende generasjoner. De fysiske gjenstandene utfyller de digitale fortellingene. I utstillingen viser vi blant annet ingeniørmodeller som ble brukt i planleggingen og byggingen av betongplattformene. Besøkende kan også se en eldre borebu fra Ekofisk på nært hold, i tillegg til mange gjenstander som gir innganger til historiene, forteller hun.

Museum for alle

– Vi ønsker å nå alle, og bidra til at det å oppleve og se på tingene gjør at utstillingen også appellerer til de yngste. Ta bare tangen på boredekket – folk vet hva en tang er, men når den veier 450 kilo, gir det en helt egen forståelse, sier Meland.

Hun understreker at museet ønsker å være relevant, både for dem som ikke har forkunnskaper, for familier som vil vise barna hvor foreldrene jobber eller har jobbet, og for et internasjonalt publikum.

– Derfor er industriminnene på nett også på engelsk, avslutter hun.