Rehabilitering er nøkkelen til en grønnere hovedstad

Å utvikle Oslo bærekraftig handler om mer enn energieffektive nybygg. – Rehabilitering og transformasjon av eksisterende bygg er blant de mest virkningsfulle tiltakene vi har for å redusere klimagassutslipp, sier Marianne Guriby Dahl i Hille Melbye Arkitekter.

Marianne Guriby Dahl

Daglig leder, Hille Melbye Arikitekter

Hvordan kan Oslo utvikles mer bærekraftig – og hvilken rolle spiller dere i dette arbeidet? 

Arkitekter har en sentral rolle i det grønne skiftet. Vi påvirker hvordan byer formes, hvilke ressurser som brukes – og hvordan mennesker lever livene sine. Skal Oslo utvikles mer bærekraftig, må vi ta bedre vare på det vi allerede har bygget. Rehabilitering og transformasjon av eksisterende bygg er blant de mest virkningsfulle tiltakene vi har for å redusere klimagassutslipp. Samtidig gir det oss muligheten til å bevare viktige deler av byens historie, identitet og særpreg.

Hvordan skaper vi plass til både næring, boliger og kultur i fremtidens Oslo?

Hos Hille Melbye Arkitekter har vi utviklet en egen metode for rehabiliteringsprosjekter basert på mange års erfaring. Vi mener at gode prosjekter krever økt fokus på tidlig kartlegging og høy grad av presisjon. Derfor har vi utviklet en prosjekteringsmanual som hjelper oss å igangsette prosjektene på en trygg og effektiv måte. Gjennom hele prosessen jobber vi parallelt med å utvikle og vurdere flere alternativer, slik at vi tidlig identifiserer muligheter og risiko. Ombruk er en naturlig del av våre rehabiliteringsprosjekter, og vi arbeider aktivt for å finne løsninger som både er realistiske og tilpasset konteksten. For oss handler bærekraft om å forene sosiale og økologiske hensyn. God arkitektur skal redusere utslipp og samtidig bidra til levende nabolag og inkluderende møteplasser.

Hva mener dere er viktigst for å lykkes med byutviklingen fremover?

Når Oslo skal utvikles videre og vi skal skape plass til både næring, boliger og kultur, må vi tenke helhetlig og langsiktig. Samtidig må vi tilrettelegge for bygg med fleksibel bruk – som kan endre funksjon over tid og romme ulike aktiviteter parallelt eller til ulike tider av døgnet. Flerbruk og sambruk gir mer byliv, høyere arealeffektivitet og mindre behov for nybygg. Førsteetasjer og bygulv må aktiveres med kvalitet og program, slik at byrommene inviterer til liv og fellesskap. Regelverk må også tilpasses eksisterende strukturer, slik at transformasjon og fortetting kan bidra til fornyelse uten å fjerne byens sjel.

For å lykkes med byutviklingen fremover, må vi våge å utvikle nabolag med egenart og karakter. Oslo har et stort udekket boligbehov, og mange næringsbygg kan transformeres. Fremtidens byutvikling handler om å bruke mer av det vi har – på smartere og mer bærekraftige måter.