De færreste blir best alene

Denne artikkelen er laget i samarbeid med:

Mellom fjell og fjord i Salangen har Salaks produsert laks i over 40 år. Mye har forandret seg siden de første fiskene ble satt i sjøen. Men én ting står igjen: Troen på at morgendagen skal være litt bedre enn gårsdagen.

Det blåser ikke alltid medgjørlig langs merdekanten i Nord-Norge. Her er det værgudene som setter mange av premissene. Men så kommer dagene hvor vinden stilner, fjorden legger seg og fjellene speiler seg i vannet.

For driftsleder Kristian Karlsen er kontrastene en del av kraften som har ført ham «hjem».

Majestetiske omgivelser: Mellom fjell og fjord i Salangen har Salaks drevet med lakseoppdrett i over 40 år. Her setter naturen premissene for en arbeidshverdag der fiskevelferd, teknologi og lokal tilhørighet står sentralt.

– De færreste av oss kan bare sette oss på et kontor. Jeg tror alle vokser litt når det blåser litt ekstra ute på merdekanten og værgudene skaper urolige forhold. I andre enden setter man ekstra stor pris på en solskinnsdag og blikkstille vann.

Karlsen er 27 år, men snakker konsekvent om «vi». For dette er ikke historien om én person, men om en næring i utvikling og verdien av at flere drar i samme retning.

Det er også historien om et lokalt eid oppdrettsselskap som har vokst sammen med lokalsamfunnet rundt seg. Siden Odd og Elsa Bekkeli startet settefiskproduksjon i 1979, har Salaks vokst til rundt 140 ansatte og en
årlig produksjon på omtrent 15.000 tonn laks.

Fra eget settefiskanlegg i Salangen går fisken videre til åtte sjølokaliteter i Salangen, Lavangen, Dyrøy, Sørreisa og Harstad, før mye av den til slutt vender tilbake til slakteriet i Rotvika.

Derfra forlater laksen Salangen hver eneste dag, med kurs mot markeder verden over.

En dråpe i havet

– Vi er en dråpe i havet sammenlignet med de største oppdretterne. Men vi skal gi tilbake til de rundt oss. Vi må aldri glemme verdien av et lokalsamfunn og hvordan vi sammen styrker hverandre, understreker Karlsen.

Blikket rettet fremover: Driftsleder Kristian Karlsen (27) brenner for fiskevelferd, utvikling og menneskene rundt seg. Han er overbevist om at de beste resultatene skapes når flere drar i samme retning.

Den unge driftslederen har selv kjent på kroppen hva tillit og ansvar i ung alder kan bety.

Faren kommer fra Lofoten, moren fra Setermoen. Selv vokste han opp på Elverum. Likevel trakk røttene ham nordover og etter hvert inn i oppdrettsnæringen. Det er et valg han har vokst mye på.

– Circle of life lever i beste velgående. Ikke et vondt ord om Elverum, men det er lite som er så befriende som å knyte på seg løpeskoene og springe fra topp til topp her i Salangen etter en arbeidsdag. Naturen er en del av hverdagen vår, og den må vi omfavne.

For Karlsen henger stedet, arbeids-plassen og menneskene sammen.

– Her i Salangen har vi det trygt og godt. Vi er en del av et lokalsamfunn hvor folk ser verdien av å gi tilbake. Vi heier på hverandre og legger til rette for at vi styrker våre omgivelser. Vi deler en felles identitet som knytter oss sammen. Mitt inntrykk er at oppdrettsnæringen har blitt flinkere til å bygge broer, vi er kolleger på tvers av oppdrettsselskaper.

Fiskevelferd på mikronivå

På litt over fire tiår har oppdrettsnæringen gjennomgått enorme forandringer.

Salaks sin egen historie illustrerer noe av utviklingen. Fra hjemmesnekret utstyr på 1980-tallet til dagens kameraer, sensorer, data og laserteknologi under vann. Men den største forandringen handler kanskje ikke om maskinene. Den handler om hvordan man ser på fisken.

– Vi har gått fra å snakke om biomasse som et synonym for penger i banken, til å snakke om fiskevelferd helt ned på mikronivå.

For Salaks er god fiskevelferd selve grunnlaget for god drift.

– Det er helt essensielt for at fisken spiser og vokser. Riktig fôrtype, miljø og behandling betyr mye. Men også at vi mennesker som jobber med dette deler den samme lidenskapen for fiskevelferd. Det ser vi igjen på fisken. Vi deler kunnskap på tvers av selskaper, fordi vi deler den samme lidenskapen for fiskehelse.

Karlsen tilhører en generasjon som har vokst opp parallelt med en stadig mer teknologisk oppdrettsnæring. Samtidig er han tydelig på at utviklingen ikke gir næringen noen grunn til å slå seg på brystet og late som alle problemer er løst.

– Vi må kalle en spade for en spade. Det er ingen tvil om at vi har hatt, og fortsatt har, våre utfordringer.

Men han mener også det har en bakside dersom fortellingen om havbruk først og fremst blir historien om det som går galt.

– Det har kanskje i for stor grad vært fokus på det som ikke gikk bra, på bekostning av stegene vi sammen har tatt som næring og alt det vi faktisk får til. Bonden er nok litt mer nasjonalromantisk enn oppdretteren.

Derfor mener han næringen selv har en jobb å gjøre.

– Vi må være mer åpne og tørre å stikke oss frem. Vi forsvarer oss når det dukker opp utfordringer, men roper ikke høyt nok når vi har en god fortelling. Da er det fort det negative som blir stående igjen for dem som ser oss fra utsiden.

Presisjon under vann: Nodene jobber kontinuerlig med å bekjempe lakselus, samtidig som kameraene samler verdifull innsikt om fisken. Målet er bedre fiskevelferd og redusert behov for behandling.

106 lasere under vann

Å være åpen om utfordringene betyr også å være villig til å prøve nye måter å løse dem på.

I 2023 kom de første Stingray-nodene til Salaks. Året etter inngikk selskapet avtale om flere lasere, med mål om totalt 90 fordelt på matfiskanleggene. I dag har Salaks 106 lasere.

– Vi liker å tro at vi er fremoverlente og nytenkende. Vi prøver nye løsninger og er opptatt av utvikling. Vi ser at Stingray har en positiv effekt for driften vår.

Men også her er den nordnorske nøkternheten på plass.

– Ny teknologi krever arbeid og oppfølging. Stingray fungerer, selv om det alene ikke løser alt. Det viktigste er at teknologien kan bidra til bedre fiskevelferd gjennom redusert behov for behandling. Et annet viktig argument er all dataen vi får inn. Hvis vi kan bli én prosent bedre på fiskevelferd, vil det også kunne bidra til økt lønnsomhet.

Kameraene under vann gir samtidig stadig mer informasjon om fisken. Data blir til innsikt, og innsikt kan brukes til å ta bedre beslutninger.

På Salangslia har Salaks allerede passert en viktig milepæl. For første gang på mange år kunne en hel generasjon slaktes ut uten avlusing. Gjennom hele generasjonen var fisken beskyttet med luselaser.

Men kanskje er det som har skjedd over vann minst like interessant som det som skjer under.

For teknologien har ikke bare gitt mer kunnskap om fisken. Den har også gitt flere mennesker mer kunnskap å dele med hverandre.

4000 gode grunner til å sikte høyere

Da Stingray nylig passerte en ny milepæl og node nummer 4000 skulle finne veien ut i sjøen, falt valget på Salaks.

En milepæl under overflaten: Stingrays node nummer 4000 senkes ned i sjøen hos Salaks i Salangen. En milepæl som markerer flere år med teknologiutvikling, samarbeid og en felles ambisjon om stadig bedre fiskevelferd.

Bak det runde tallet ligger flere år med utvikling, erfaringer og kunnskapsdeling. Siden de første nodene kom til Salangen i 2023, har Salaks ikke bare tatt teknologien i bruk. De har også vært med på å utfordre og utvikle den.

– Salaks er gode ambassadører for den utviklingen vi ønsker å bidra til i næringen. De er nysgjerrige, fremoverlente og villige til å prøve. Men kanskje enda viktigere er det at de utfordrer oss, sier John Arne Breivik, CEO i Stingray.

Derfor mener han Salaks var en naturlig mottaker da node nummer 4000 skulle markeres.

– Vi kunne selvfølgelig satt nummer 4000 mange steder. Men vi ønsket at den skulle stå hos noen som representerer mer enn bare bruken av teknologien. Salaks deler erfaringer, stiller krav og bidrar til at både vi og andre rundt dem lærer. Derfor føltes det riktig at akkurat denne milepælen havnet i Salangen.

Skal næringen lykkes med å løfte fiskehelsen videre, mener han at kunnskap og erfaringer må bevege seg på tvers av selskaper og fagmiljøer.

– Ingen av oss sitter med alle svarene alene. Når oppdrettere, fiskehelsemiljøer og teknologiselskaper deler erfaringer, utfordrer hverandre og drar i samme retning, utvikler vi oss sammen. Det er sånn vi kan ta nye steg for fiskehelsen.

– Når en milepæl er nådd, begynner jakten på den neste. Nå sikter vi mot 5000, og så kommer 10.000. Men det viktigste er ikke hvor raskt vi kommer dit. Det viktigste er at vi underveis lærer mer om fisken, utvikler bedre verktøy og bidrar til bedre fiskehelse.

Det er en ambisjon Salaks og Stingray deler. Å bli litt bedre enn i går. Og helst ikke alene.

Mer fra Siste nytt