Havvind? Er ikke det bare en fremtidsdrøm og et luftslott?! Nei! Det er nåtid, det er virkelighet, og det er håndfast teknologi av stål og betong. Ja, det er «fremtidens industri», men vi er allerede godt i gang.
Tallenes tale er klar: Norsk havvindnæring omsatte for over 64 milliarder kroner i fjor, og med ~300 medlemsbedrifter er Norwegian Offshore Wind landets største industriklynge. Dette er altså før vi i det hele tatt har bygget en fullskala park i eget farvann.
— At norske selskaper allerede omsetter for titalls milliarder på leveranser til internasjonale prosjekter, forteller mye om styrken i den norske verdikjeden, sier CEO Arvid Nesse.
Arvid Nesse
CEO, Norwegian Offshore Wind
Men hvordan henger dette sammen?
Bunnfast tyvstart og flytende fremtid
Havvind kommer i hovedsak i to varianter: bunnfast og flytende. Bunnfast teknologi forankres direkte på havbunnen der det er grunt, typisk ned til 50–70 meters dyp. I europeiske land som Danmark, Storbritannia og Polen bygges det nå ut bunnfast havvind i høyt tempo. Norges første storskala prosjekt, Sørlige Nordsjø II, blir også bunnfast. Når parken står ferdig, vil den levere mer enn dobbelt så mye kraft som Norges i dag største vannkraftverk.
Men det meste av den norske kystlinjen er brådjup. Skal vi utnytte vindressursene utenfor egne svaberg, er det flytende havvind som gjelder. Og her stiller Norge i en absolutt særklasse.
Maritim arv og ideelle forhold
Helt siden verdens første flytende vindturbin, Hywind Demo, ble satt i drift utenfor Karmøy i 2009, har Norge gått i bresjen for teknologien. Vi har verdens nest lengste kystlinje og mange tiår med verdifull erfaring fra olje-, gass- og maritim sektor. Nordsjøen byr dessuten på ideelle forutsetninger: jevn og sterk vind, stabil havbunn uten tsunamifare og nærliggende markeder med stort kraftbehov.
Norsk ekspertise er allerede etterspurt globalt. Da det britiske Culzean-prosjektet nylig tauet ut sin flytende turbin til skotsk sektor, var det fra en havn på Vestlandet. Og norske selskaper hadde sentrale roller i både bygging og logistikk.
Grønne arbeidsplasser i distriktene
Dette handler likevel om mer enn avansert ingeniørkunst; det handler om lokal verdiskaping. På Wergeland Groups havn i Gulen, der Culzean-flyteren ble tauet ut fra, er 25 år gamle Sofie Semmingsen Lerøy prosjektkoordinator for flytende havvind. Hun er et levende bevis på hvordan havvindnæringen allerede skaper arbeid og fremtidstro i norske kystsamfunn i dag.
— Jeg tror kombinasjonen av kompetansen Norge allerede har, og erfaringen vi nå bygger innen havvind kan gi oss store muligheter i årene som kommer.
Sofie Semmingsen Lerøy
Prosjektkoordinator for flytende havvind, Wergeland Group
Satsing på nyskapende teknologi krever alltid investeringer i startfasen. Men få land er bedre rustet enn Norge til å bære et slikt løft. Og beholder vi det forspranget vi har på flytende teknologi, står vi klare til å bygge for de andre, som innen en tiårs tid vil gå tomme for egnede områder for bunnfast havvind. Ved å bygge opp en komplett leverandørindustri sikrer vi ikke bare ren kraft til eget bruk, men skaper et nytt og bærekraftig eksporteventyr for fremtiden.
— Kysten vår skjenker oss nok en gang en mulighet vi er i ferd med å gripe, avslutter Nesse.
Tekst: Norwegian Offshore Wind
