Fremtidens arbeidsplass: – Bakgrunnssjekk er viktigere enn noen gang

Kunstig intelligens, digitalisering og globalisering har gjort ansettelsesprosessen mer kompleks enn noen gang tidligere. For arbeidsgivere handler bakgrunnssjekk ikke lenger bare om å verifisere utdanning og arbeidserfaring, men også om å redusere risiko knyttet til sikkerhet, økonomisk kriminalitet og feilansettelser.

Arbeidsmarkedet er i stadig endring. Virksomheter rekrutterer kandidater fra hele verden, samtidig som kunstig intelligens har gjort det enklere enn noen gang å produsere profesjonelle CV-er og søknader.

– Tidligere kunne det være enklere å skille kandidatene fra hverandre. I dag kan en stor andel av søkerne fremstå som nærmest perfekte på papiret. Med de riktige verktøyene kan man på få minutter generere en søknad som er skreddersydd til stillingen, sier Espen Mærli, CEO i Semac.

Espen B. Mærli

Chief Executive Officer, Semac AS

Når stadig flere kandidater fremstår like kvalifiserte gjennom søknadsdokumentene, blir verifisering av informasjonen viktigere.

– En CV er i utgangspunktet en påstand om hvem du er, hva du har gjort og hvilken kompetanse du har. Spørsmålet er hvordan arbeidsgiver kan være trygg på at informasjonen faktisk stemmer.

Dette blir ytterligere komplisert i et globalt arbeidsmarked. Verifisering handler ikke bare om å kontrollere dokumenter, men også om å identifisere riktig person.

– Hvor mange personer med samme navn finnes det ikke i Norge? Og hvor mange globalt? Når man skal verifisere utdanning, arbeidserfaring eller andre opplysninger på tvers av landegrenser, krever det både teknologi og menneskelig vurdering for å sikre at man trekker riktige konklusjoner.

Sikkerhetsaspektet

Samtidig peker norske sikkerhetsmyndigheter på at virksomheter må være mer oppmerksomme på hvem som får tilgang til informasjon, systemer og verdier. Både NSM og PST har over tid løftet frem innsiderisiko som en sentral utfordring for norske virksomheter. Trusselbildet handler ikke bare om tradisjonelle feilansettelser, men også om personer som bevisst forsøker å skaffe seg tilgang på vegne av kriminelle miljøer eller fremmede stater.

Parallelt ser NSM, PST og Økokrim en betydelig vekst i økonomisk kriminalitet. Organiserte kriminelle nettverk opererer i dag på tvers av landegrenser, og utviklingen rundt det svenske Foxtrot-nettverket er et eksempel på hvordan slike miljøer kan påvirke næringsliv og samfunn i Norden. Dette stiller nye krav til virksomheters risikoforståelse.

Å kvalitetssikre verifiseringen

Mærli mener også at utviklingen har skapt et nytt paradoks.

– Vi ser nå at kunstig intelligens brukes både til å lage søknader og til å automatisere bakgrunnssjekker. Det finnes aktører som lover raske, billige og helautomatiserte prosesser. Men når både informasjonen som sendes inn, og informasjonen som skal verifiseres, er generert og tolket av kunstig intelligens, må man stille spørsmålet: Hvem kvalitetssikrer kvalitetssikringen?

Hos Semac brukes kunstig intelligens der teknologien kan effektivisere prosesser. Samtidig er menneskelig involvering en uunnværlig del av kvalitetssikringen.

– Vi bruker mennesker der det er nødvendig, og teknologi der det er trygt. Det handler ikke om å velge mellom AI eller mennesker, men om å kombinere det beste fra begge. Menneskelig vurdering er avgjørende for å sikre at vi følger lovverk, ivaretar personvern, unngår diskriminering og håndterer avvik på en objektiv måte.

Tillit for begge parter

Ifølge Mærli er dette viktig også for kandidatene.

– Når vi finner et avvik, betyr ikke det nødvendigvis at kandidaten har gjort noe galt. Det kan skyldes feilregistreringer, mangelfulle arkiver eller ufullstendig informasjon hos kildene. En helautomatisert prosess vil i de fleste tilfeller mangle evnen til å forstå slike nyanser.

For Semac handler bakgrunnssjekk derfor om mer enn kontroll.

– Tillit må gå begge veier. Kandidaten skal være trygg på at informasjonen behandles ansvarlig, i tråd med regelverket og får muligheten til kontradiksjon. Arbeidsgiveren skal være trygg på at personen de ansetter faktisk er den vedkommende utgir seg for å være og har den nødvendige kompetansen som stillingen krever. Vår rolle er å bidra til denne gjensidige tilliten.

I en tid hvor det er enklere enn noen gang å fremstille seg selv på en overbevisende måte, mener Mærli at behovet for uavhengig verifisering bare vil øke.

– Teknologien gjør mye enklere, men også mye vanskeligere. Derfor tror vi fremtidens ansettelsesprosess handler om å kombinere teknologi, sikkerhet og menneskelig skjønn.

– Målet er enkelt: At det er den best kvalifiserte kandidaten som får jobben – ikke den som er best til å manipulere prosessen.