Ekstremvær rammer Norge stadig oftere og gjør stadig større skade. Når dette forverres i årene fremover, trues hverdagen, samfunnssikkerheten og forsvarsevnen vår. Nå krever de rådgivende ingeniørene at det tas grep som monner.

– Vi bruker mest penger på å rydde opp etter skadene, fremfor å investere i å forebygge dem. Nå trenger vi et skikkelig forsvarsløft mot klimakrise og ekstremvær. Det vil også styrke totalforsvaret vårt og bedre hverdagen til nordmenn, sier Liv Kari Skudal Hansteen, sjef i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

I RIFs rapport, «Norges tilstand 2025», er dommen klar: Norsk infrastruktur er ikke rustet for verken ekstremvær eller kriser. Blant de mest kritiske områdene er fylkesveiene, der nær halvparten er i kritisk forfatning, og jernbanen, som sliter med et massivt etterslep. Samtidig vil det være behov for betydelig oppgradering av vannforsyningsanleggene, og halvparten av landets sykehus har alvorlige tekniske avvik.

– Det går for sent og det skjer for lite. Det er alvorlig for alle i Norge. Når rørene ryker, eller vei, bane og sykehus svikter, rammer det også samfunnssikkerheten direkte. Det betyr sykdom, forurensning og stengte veier. Ekstremvær gjør oss enda mer sårbare, sier Skudal Hansteen.

Krever mer enn mer penger

Et hovedpoeng i rapporten er at veier og jernbane må regnes som en del av totalforsvaret.

– Det handler ikke bare om hverdagsreiser og næringsliv, men om evnen til å frakte både militære styrker og sivile beredskapsressurser. Når statsministeren sier vi må være forberedt på krig, og NATO krever at 1,5 prosent av BNP går til sivil beredskap og infrastruktur, må politikerne også levere faktisk endring, sier Skudal Hansteen.

Heldigvis er ikke løsningen bare å bruke mer penger. Mye kan løses ved å jobbe smartere. Vann og avløp er en mye omtalt hodepine, der problemene med dagens organisering får langt mindre oppmerksomhet enn de kostbare oppgraderingene som kreves.

– I Norge har en VA-enhet i snitt 15 000 innbyggere. I Sverige er tallet 50 000. Små enheter betyr ofte dyrere drift og større sårbarhet. Vi kan ikke fortsette med hver kommune for seg og 357 ulike løsninger. Staten må stille krav og gi gulrøtter til dem som samarbeider, sier Skudal Hansteen.

Ingeniørenes viktigste råd

1. Få oversikt – og samarbeid bedre på tvers. Mange kommuner og etater mangler oppdatert kunnskap om tilstanden på bygg, vei og anlegg. Uten dette risikerer vi å bruke milliardbeløp feil.
2. Bruk teknologien smartere. Digitale tvillinger, sensorer og kunstig intelligens kan overvåke tilstanden i sanntid, oppdage feil før de skjer og sikre bedre ressursbruk.
3. Forebygg heller enn å reparere. Forfallet øker, særlig der vedlikehold er forsømt. Det er både billigere og tryggere å ta vare på det vi allerede har enn å rydde opp etterpå.

– Samtidig kommer vi ikke unna at mer av statens handlingsrom må gå til investeringer som styrker samfunnssikkerheten og verdiskapingen i Norge. Handlingsregelen handler om å sikre varige verdier for fremtiden. Da finnes det få ting som er viktigere enn å ruste opp infrastruktur vi trenger, både i hverdagen og i kriser, sier Skudal Hansteen.