Home » Vårt vann » Føre var i Bærum
Sponset

I Bærum har de kartlagt fremtidig vannføring i Stabekkvassdraget. Hensikten er å avdekke steder hvor økte regnmengder kan føre til lokale flommer.

Stabekkvassdraget er en seks kilometer lang bekk som renner fra Øvrevoll, lengst øst i Bærum, via Jarmyra og Skallum, og ut i sjøen i Holtekilen. Stabekkvassdraget går noen steder åpent i bekk, men renner hovedsakelig i rør under bakken. Derfor er det faktisk mange som ikke er klar over at bekken er der.

– I august 2016 hadde vi en ekstrem nedbørhendelse, og da var det mange som fikk problemer med vann og lokale oversvømmelser flere steder Bærum. Det var i lyset av denne hendelsen, og det faktum at klimaendringene gir forventning om enda kraftigere og mer intense byger, at kommunen ville kartlegge hvilke områder i bekker og vassdrag hvor vi kan forvente å få fremtidige utfordringer. Dette var bakgrunnen for prosjektet som vi arbeidet med i 2018, forklarer Jon Olav Aashaug Stranden som er gruppeleder for hydrologi- og vassdragshydraulikk i energidivisjonen i Norconsult.

Et samarbeidsprosjekt

Prosjektet, som startet opp i april 2018, var et samarbeid mellom energidivisjonen og vann- og avløpsdivisjonen i Norconsult. I tillegg hadde konsulentene et tett samarbeid og god dialog med Bærum kommune i løpet av prosessen. En viktig del av prosjektet var å gjøre nedbørsanalyser basert på historiske data hvor de la på et tillegg i nedbørsmengden, et såkalt klimapåslag. Årsaken er at man forventer økte nedbørsmengder i fremtiden.

– Vi har kartlagt avrenning både på overflaten og avrenning i rørnettsystemene i Stabekkvassdraget. Beregningene har vi gjort ved å legge ulike regnhendelser til grunn. Det betyr at vi har sett på 25-årsregn, 50-årsregn og 200-årsregn for å danne oss et bilde av ulike scenarier ved økte nedbørsmengder. Klimapåslaget vårt har vært på 40 prosent. Som en slags kontroll, eller validering, av modellen benyttet vi registreringer og tallmateriale fra nedbørshendelsen som fant sted i 2016.

Viktige funn

Både strømninger i ledningssystemene under bakken og det regnet som kom på overflaten ble satt sammen i den samme modellen. Dette innebar at de måtte ta hensyn til alle sluk og kummer i tilknytning til vassdraget.

– Resultatene fra prosjektet la vi frem for kommunen i desember i fjor. Nå har de et datagrunnlag som de kan benytte i sin planlegging. De kan blant annet se hvor ulike tiltak får størst effekt, samt hvilke områder som er mest flomutsatt. Det er nyttig kunnskap hvis de skal gjøre tiltak, utbedringer eller utbygging i ulike områder, fortsetter Stranden.

I prosjektet var det ekstra fokus på noen utvalgte områder i vassdraget. Der ble det også utarbeidet konkrete forslag til hva kommunen kan gjøre for å redusere problematikken. Tiltakene kunne dreie seg om lokal magasinering for å holde flommen tilbake. Tiltak som gjør at man leder vannet bort fra vassdraget, for eksempel via rør eller tunneler, samt lokal håndtering ved bruk av overflater som infiltrerer og forsinker vannføringen.

– En viktig mulighet akkurat i dette vassdraget er å bruke det eksisterende tunnelsystemet som ligger under deler av vassdraget. Da kan en del av flomvannet kanskje ledes gjennom dette systemet og rett ut i sjøen, avslutter Stranden.

Nesta artikkel