Home » Risikostyring » Garantiordningen: Et viktig bidrag til norsk næringsliv
risikostyring

Garantiordningen: Et viktig bidrag til norsk næringsliv

Foto: Getty Images

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget hastebehandlet og vedtatt innføringen av en garantiordning for nye banklån til små og mellomstore bedrifter. Bankene kan med lånegarantiordningen yte lån til bedriftene med en statlig garanti på 90 prosent av lånebeløpene. Det er ikke en støtteordning til bankene.

Garantiordningen er rettet mot små og mellomstore bedrifter som har finansiering fra bankene, og som er rammet av omsetningsnedgang og inntektsbortfall som følge av korona-viruset. Kan benyttes av bedrifter med inntil 250 ansatte og med mindre enn 50 millioner euro i omsetning. Dette er en ordning der bankenes kredittkompetanse, nærhet til kundene og lokale tilstedeværelse benyttes for raskt å kunne tilføre næringslivet nødvendig likviditet.

Staten garanterer for 90 prosent av lånet

Rammen for den totale statlige garantien er på 50 milliarder kroner, og vil fordeles på alle finansforetak som har konsesjon til å drive i Norge. Kvoten vil bli fordelt etter den andelen lån til små og mellomstore bedrifter utenom næringseiendom som foretaket hadde ved utgangen av 2019.

– Dette er et effektivt virkemiddel for å tilføre tusenvis av lånekunder nødvending likviditet i en svært krevende situasjon. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at sunne bedrifter går konkurs som en følge av midlertidig omsetningssvikt og inntektsbortfall, og her er bankene en del av løsningen sier, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Bankene kan med lånegarantiordningen yte lån til bedriftene med en statlig garanti på 90 prosent av lånebeløpene. Det betyr at staten dekker 90 prosent av eventuelle tap, og bankene de resterende ti prosent etter en pro rata-beregning. Det maksimale lånebeløp per låntaker er satt til 50 millioner kroner.

Rask ikrafttredelse

– Garantiordningen er et kraftfullt grep og et solid bidrag til å sikre likviditetstilførsel til tusenvis av lånekunder i SMB-segmentet. Regjeringen strekker seg så langt den kan innenfor EU/EØS-regelverket med denne ordningen. Finansdepartementet og Stortinget har gjort en meget solid jobb med å få ordningen på plass så raskt, sier Idar Kreutzer.

– Vi skal være klare til å ta i bruk den nye ordningen så snart klarsignalet foreligger, sier Kreutzer.

Staten benytter et bredt sett av virkemidler for å hjelpe næringslivet gjennom den økonomiske krisen korona-situasjonen har skapt. En rekke tiltak er allerede på plass som eksempelvis lettelser i bedriftenes økonomiske ansvar ved permitteringer, utsatt skatte- og avgiftsinnbetaling og forhøyde satser for de permitterte.

Statens obligasjonsfond

De bedriftene som finansierer seg i obligasjonsmarkedene, vil få økt tilgang til kapital ved at staten gjenåpner Statens obligasjonsfond forvaltet av Folketrygdfondet. De mindre bedriftene som normalt ikke finansierer seg i bank, vil få støtteordninger gjennom virkemiddelapparatet til Nærings- og fiskeridepartementet. 

– Bankene er en del av løsningen for å avhjelpe lokalt næringsliv over hele Norge. Sammen med statens obligasjonsfond som treffer de store bedriftene, og virkemiddelapparatet for de små som normalt ikke finansierer virksomheten med banklån, er det lagt et grunnlag for at norsk næringsliv skal komme gjennom den svært utfordrende perioden som ligger foran oss, sier Kreutzer.

Jan Erik Fåne

Kommunikasjonsdirektør i Finansnorge

Foto: Finansnorge

Av Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finansnorge

Neste artikkel