Home » Fremtidens arbeidsplass » AI kan løse problemet med underbemanning i helsevesenet
Sponset

Dersom helsevesenet tar i bruk mer teknologi, vil menneskene som jobber der få mer tid til omsorg og vi får flere varme hender.

Bernt Arild Bremdal er professor og leder av AI-gruppa ved Universitetet i Tromsø, Campus Narvik. Her har man forsket og undervist i kunstig intelligens og maskinlæring i over 20 år. Både teoretisk og anvendelsesorientert AI inngår i fagkretsen på sivilingeniørutdanningen innenfor IT.

– Vi har mange sykepleiere og helsearbeidere som bruker mye tid på å løpe rundt og fikse ting datamaskiner kunne gjort for dem. Tar de i bruk teknologi til disse tingene, vil vi få flere varme hender, sier Bremdal.

Ett av prosjektene er å lage en intelligent rullator.

– Den er sensorbasert og skal prøve å forutse fall med en automatisk bremse, sier professoren.

Bernt Bremdal

Professor og leder av AI-gruppa ved Universitetet i Tromsø, Campus Narvik

Nyttige omsorgsbaserte løsninger

Et tilsvarende prosjekt, er å kunne forutse fall ut av senger. Her har en doktorgradskandidat nettopp disputert.

– Han har trent opp et system til å forstå når en person holder på å falle ut av sengen. Dermed legges det til rette for å løfte opp sengegjerder automatisk for å forhindre fall.  Alternativt kan systemet varsle personalet, sier Bremdal, og legger til at de er veldig opptatt av personvernet.

– Vi overvåker sengepostene med infrarøde sensorer med lavoppløselig kamera, slik at man bare ser en fargeklatt og ikke selve personen, sier han.

Trygghet for eldre hjemmeboende

Avvik innen strøm- og vannforbruk, er også et felt der AI kan gi trygghet for brukere av helsetjenester.

– I dag har de fleste hjem fått nye, digitale måleenheter på energi. Det betyr at vi sitter på informasjon om hvor mye energi hver husstand bruker på timebasis. Etter hvert, kan vi antakeligvis legge vannmålere på samme struktur. Da kan vi trene maskiner til å finne avvik, og sende melding til hjemmetjenesten. Dette kan være en god trygghet for funksjonshemmede og eldre som bor alene, sier Bremdal.

Bør vi være redd AI?

– Det er mulig å gjøre mye ugagn med AI. For eksempel innenfor militære. Tilgang på sensorkraft, sterke maskiner, data og algoritmer, setter sterke krav til etiske normer, sier Bremdal. Men han tror likevel ikke det er noen grunn til å være veldig redd for AI.

– Det finnes mange automatiserte og fjernstyrte løsninger som ikke bruker AI som er vel så farlige. Automatisering generelt kan skape utfordringer, og AI er bare en liten del av det. Ta for eksempel droner. Fjernstyrte droner kan brukes som våpen, men det finnes nesten ingen restriksjoner på dronebruk eller eierskap, sier han.

Bremdal understreker at vi ikke må overdrive evnene til AI.

– Det største etiske problemet, er at folk som driver med AI ofte overdriver betydningen av det de gjør for å få oppmerksomhet, sier Bremdal.

Prøver å lære maskiner sosiale normer

For tiden jobber Bremdal med et prosjekt der han prøver å lære maskiner sosiale normer, og få forskjellige agenter til å kommunisere med hverandre.

– Ta selvkjørende biler. Vår filosofi er at fremtiden vil skapes av ulike interesser og distribuert datakraft. Ting vil utvikles nedenfra. Likevel vil hver enhet være fiksert mot sin spesielle oppgave og løse den på en optimal måte. Det er en form for egoisme. Et forskningsspørsmål er om slike egoistiske enheter kan lære å tilpasse seg andres behov slik at det blir en balanse mellom ulike interesser. Da kan vi utvikle ulike former for samarbeid og sosiale konvensjoner som gir et effektivt totalsystem med minimal fare for sammenbrudd. Nå prøver vi å få dem til å redusere egoismen slik at de finner en balanse i samarbeid med andre, sier Bremdal.

AI kan gjøre underverker

 Bremdal kommer med et enkelt eksempel som alle hans masterstudenter må starte med:

– Hvis to selvkjørende biler hver dag møtes på en bro som ikke er bred nok for dem begge, så prøver vi å lære dem opp til å finne en strategi slik at de ikke krasjer og slik at den ene bilen ikke alltid får førsteretten til å passere, sier han.

– Dette er veldig spennende, praktisk og relevant forskning. Tilsvarende modeller brukes i fordeling av strøm der det er begrensinger i tilgang på energi eller linjekapasitet. Brukt på en etisk forsvarlig måte, kan AI gjøre underverker i fremtiden, legger han til.   

Av Marte Frimand

Neste artikkel