Home » Lokalmat i Norge » Seks grunner til å spise norsk
Sponset

I år er det mange som har blitt bevisste på norsk matproduksjon, og at vi bør produsere mest mulig av maten vi spiser i Norge. Agroøkolog og rådgiver innen bærekraftig matproduksjon i MatPrat, Rebekka Helén Aamaas, gir deg seks gode grunner til å velge norsk.

1. Selvforsyning

Kjøper du norsk mat, bidrar du til å opprettholde norsk matproduksjon. Et aktivt landbruk der den norske bonden utnytter ressursene vi har til å produsere mest mulig mat til egen befolkning er bærekraftig, og viktig ut fra et beredskapshensyn. Det gjør oss mindre avhengig av å importere mat fra andre land, og styrker norsk matsikkerhet.

2. Norske arbeidsplasser

Det norske jordbruket sikrer over 100 000 norske arbeidsplasser rundt om i hele landet. Fra poteten, gulroten, ribba, pinnekjøttet og de andre matvarene havner på middagstallerkenen din, har cirka 46 000 personer i landbruket og 49 000 ansatte i matindustrien vært involvert. Om vi legger til transport- og leverandørindustrien, sikrer norsk matproduksjon at 128 000 personer har en jobb å gå til. I dag er næringsmiddelindustrien vår største fastlandslandsindustri og den eneste komplette verdikjeden vi har her i landet. Arbeidsplasser ute i distriktene bidrar til at vi har levende bygder, og sikrer at man kan bo og jobbe andre steder enn i byene. Spiser du norsk, bidrar du til norsk verdiskaping og bosetting over hele landet.

3. Biologisk mangfold

Naturtypene i kulturlandskapet er blant de mest artsrike vi har i Norge. Halvparten av de rødlistede og mest truede artene er tilknyttet kulturlandskapet som opprettholdes av beitende sau og storfe. 685 ulike arter vil påvirkes negativt om slåttemarka gror igjen som følge av redusert beite og slått i kulturlandskapet. Et aktivt landbruk der vi utnytter utmark holder det norske kulturlandskapet i hevd. Kjøper du norsk kjøtt fremfor importert kjøtt, bidrar du til å ta vare på det biologiske mangfoldet i Norge.

Rebekka Helén Aamaas, agroøkolog og rådgiver innen bærekraftig matproduksjon i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Foto: MatPrat

4. Trygg mat og friske dyr

God helse og velferd blant husdyra er avgjørende for å kunne produsere mat av høy kvalitet, og står derfor høyt på agendaen i det norske landbruket. Velger du norsk kjøtt når du handler, kan du være sikker på at det kommer fra friske dyr med strenge krav til dyrevelferd.

I Norge gis antibiotika kun til syke dyr som trenger medisin, og all bruk av antibiotika skal dokumenteres, i motsetning til mange land hvor medisiner og antibiotika gis til husdyr som rutinemessig forebygging av sykdom. De strenge norske restriksjonene gjør at antibiotikabruken i norsk husdyrhold er blant de laveste i verden. Spiser du norsk, støtter du et landbruk med restriktiv bruk av antibiotika.

5. Lite sprøytemidler

Sammen med Finland og Sverige, er Norge blant landene i verden med lavest forbruk av plantevernmidler. Et kaldt klima, god plantehelse og strenge regler er blant årsakene til at vi bruker mindre sprøytemidler i matproduksjonen enn mange andre land. Samtidig har vi en oversiktlig verdikjede fra jord til bord. Det gjør det mulig å stille krav til restriktiv bruk av plantevernmidler og til å etterprøve at reglene følges i praksis. Velger du korn, frukt og grønt som er produsert i Norge, får du trygg mat av høy kvalitet.

6. Lavere klimagassutslipp

Det er stor variasjon i klimagassutslipp fra kjøtt- og melkeproduksjonen rundt om i verdenIfølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har storfeproduksjonen i Europa et betydelig lavere utslipp sammenliknet med storfeproduksjonen i andre deler av verden. Norge har lavere utslippsnivå fra husdyrproduksjonen ellers i Europa, og baserer i tillegg 70 prosent av kjøttproduksjonen på kyr som produserer både kjøtt og melk. Det gir et lavere utslipp per produsert enhet enn om kua brukes til ren kjøtt- eller melkeproduksjon, slik det stort sett gjøres i resten av verden. Når du skal spise kjøtt, lønner det seg derfor å velge norsk.

Les mer om norsk matproduksjon hos matprat.no.

Av Rebekka Helén Aamaas

Neste artikkel