Kunstig intelligens vil i fremtiden trolig kunne bidra til raskere diagnoser og bedre behandling. Novartis og Akershus universitetssykehus forsker på hvilken gevinst det kan ha for hjertesviktpasienter.
Hjertesvikt er en helsetilstand som rammer mange og har dårlig prognose.
– Sykdommen innebærer at hjertet av ulike årsaker har redusert pumpefunksjon eller stivhet, og typiske symptomer er tungpust, hevelser i bena og utmattelse, sier medisinsk rådgiver hos Novartis, Kristina Ødegaard.
Kristina Ødegaard
Medisinsk rådgiver hos Novartis
Sykdommen er forbundet med redusert livskvalitet og økt dødelighet, men med relativt enkle tiltak er det mulig å redde mange.
Mye raskere
– Vår hypotese er at mange pasienter ikke får riktig diagnose og behandling. Dette medfører redusert livskvalitet og tapte leveår, samt økte kostnader for samfunnet. Dette ønsker vi å forske på og gjøre noe med i vårt samarbeidsprosjekt, sier hun.
Hun forteller at man ved å bruke teknologi, slik som kunstig intelligens (AI), vil kunne hente ut samme informasjon på en dag som det ville krevd årsverk å hente ut manuelt.
– Om vi lykkes vil det spare helsevesenet for store ressurser, og det vil kunne øke kvaliteten i behandlingen av en utsatt pasientgruppe, sier hun.
Erfaringsbasert
Hvorvidt AI har effekt på oppfølgingen av hjertesviktpasienter, kan man ikke si sikkert ennå.
– Men vi har en hypotese om at det kan ha det, sier rådgiver ved Akershus universitetssykehus Jesper Ravn.
Han forteller at den viktigste forskjellen på AI og vanlig maskinlære er at kunstig intelligens er erfaringsbasert.
– Det betyr at den ikke må gjøre de samme vurderinger hver gang, dersom den et par ganger har sett at noe ikke stemmer eller fungerer. Da går den videre basert på erfaringer, slik mennesker ville gjort, sier han.
Jesper Ravn
Rådgiver ved Akershus universitetssykehus
Språkvansker
Målet er at man med AI vil kunne bruke teknikker og algoritmer for å identifisere og trekke ut relevante detaljer for hjertesviktdiagnose som finnes i pasientjournalen. På denne måten kan språkdata bli konvertert til en form som datamaskiner kan forstå og analysere.
– Dette vil kunne danne grunnlag for et beslutningsstøtteverktøy som kan brukes i behandling og diagnostisering av pasienter, sier han.
Ravn forteller at AI foreløpig sliter litt med norsk sykehusspråk.
– Per i dag er AI avhengig av godt formulert språk, men forståelsen blir stadig bedre. Når AI lærer seg norsk sykehusspråk, vil det i journalene kunne plukkes opp ord som knyttes til medisinske artikler, og på den måten kan det bidra til at diagnoser stilles. Vi vil nok aldri stole fullt på kun AI, men det kan være et ledd i en diagnostisering, sier han.
Bruker EKG
I tillegg til dette kan kunstig intelligens brukes til å vurdere resultater fra en vanlig EKG for å vurdere risiko for hjertesvikt. Dette er en undersøkelse som kan tas på et hvert legekontor, og som brukes til å diagnostisere en rekke sykdommer.
– Dette er en lavterskelundersøkelse som kan brukes sammen med AI, som et ledd i diagnostisering av hjertesviktpasienter. I stedet for å hente ut et bilde etter undersøkelsen, henter vi ut rådata, og AI kan ut fra det blant annet vurdere pasientens alder samt risikoen for at pasienten får hjertesvikt, sier han.
Undersøkelser viser at mens blodprøver, som vanligvis brukes for å predikere hjertesvikt, treffer i 80 prosent av tilfellene, treffer EKG og AI i 93 prosent av tilfellene.
Viktig samarbeid
Dersom samarbeidsprosjektet lykkes, vil det være samfunnsøkonomisk nyttig fordi befolkningen får bedre helse.
– Dermed øker kvaliteten i behandlingen av en utsatt pasientgruppe, sier Ødegaard.
Ravn forteller at han er overbevist om at et samarbeid mellom det offentlige og private er positivt for å gi oss bedre behandling i fremtiden.
– Det offentlige helsevesenet har mye medisinsk kompetanse, men store hull når det gjelder teknologi og kunnskap om det å få godkjent nytt medisinsk utstyr. Her har det private mye mer kompetanse. I tillegg er det økonomiske fordeler ved et slikt samarbeid for det offentlige, avslutter han.
Prosjektet veiledes av det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens», ledet av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse, Legemiddelverket og Helse Sør-Øst.
Tekst: Katrine Andreassen, [email protected]