Home » Infrastruktur » Tar i bruk geologiske undersøkelser for å redusere risiko
Sponset

Nye Veier er i gang med bygging av ny E6 i Trøndelag og fikk bistand fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) for at trasevalget for den nye veien skulle bli optimalt.

Fra tid til annen hører vi om økt tidsbruk og økonomiske overskridelser i forbindelse med bygging av tunneler. Det er ofte et fenomen som kalles dypforvitring som forårsaker problemene. Oddleiv Olesen som er seniorforsker ved NGU forklarer:

–  Det viser seg at dypforvitring skyldes tropiske forhold vi hadde her til lands for 200 millioner år siden. Vegetasjonen som råtnet i datidens regnskog ga veldig surt grunnvann. Da det sure og varme vannet rant ned i sprekkene i berggrunnen ble fjellet ødelagt og omdannet til den reneste leirsuppe, forklarer han.

Odleiv Olesen

Oddleiv Olesen

Seniorforsker, NGU

Det kan bli svært problematisk å bygge tunneler hvis berggrunnen er infisert av forvitrede masser. Jernbanetunnelen mellom Lier og Asker ble flere år forsinket etter at man hadde arbeidet i flere år for å stabilisere fjellet. Et annet eksempel er Romerriksporten som ble en milliard dyrere enn beregnet.

Planlegger seg bort fra usikkerhet

I Trøndelag skal Nye Veier bygge ut E6 med firefelts motorvei fra Ulsberg i sør til Åsen i nord, en strekning som er på totalt 106 kilometer og som blir bygget for en fartsgrense på 110 kilometer i timen. I dette prosjektet har NGU bidratt til å detektere dypforvitringssoner som har fått betydning for planleggingen.

– Undersøkelsene avdekket for eksempel en sone med dårlig fjell i Væretunnelen, det gjør at vi planlegger tunnelen på en slik måte at vi holder oss unna denne sonen. Det samme gjaldt planleggingen av Forbordsfjelltunnelen, som egentlig skulle bli Midt-Norges lengste tunnel med sine 7,8 kilometer. Opprinnelig skulle tunnelen krysse under Langsteindalen. Imidlertid var det en dypforvitringssone i dette området. Derfor er traseen lagt om slik at veien ikke føres under dalen, men isteden vil gå ut i dagen. Derfor blir det nå to tunneler istedenfor én, sier Kari Charlotte Sellgren, som er disiplinleder for tunnel i Nye Veier i Trøndelag.

– Det viktigste for oss i Nye Veier er å planlegge oss bort fra usikkerhet, og det har vi gjort i disse tilfellene, tilføyer hun.

En del av et større prosjekt

I 2010 startet NGU et større forskningsprosjekt der de skulle kartlegge dypforvitringsområder langs hele kysten fra Kristiansund til Helgeland. Prosjektet het Curstal Onshore Offshore Project (COOP), og Nye Veier gikk inn som deltaker i prosjektets tredje del som gjaldt Møre- og Trøndelagsområdene. Utvidelsen av Coop3 prosjektet med Nye Veier langs E6 i Trøndelag omfattet blant annet en sammenstilling av eksisterende data om berggrunn, byggeråstoff og et forbedret aktsomhetskart for tunnelplanlegging, grunnvannsmodellering, studier av leirmineraler i svakhetssoner og måling av elektrisk motstand i undergrunnen.

– Noe av hensikten med Nye Veier er at prosjektene skal drives frem raskere, derfor bruker vi mer tid på samhandlingsfasen med entreprenør og rådgiver, noe vi tjener inn igjen i byggefasen. Da er det viktig at vi har tilgang til gode geologiske kart og at beslutningsgrunnlag foreligger så tidlig som mulig, avslutter Sellgren.

Av Tom Backe

Neste artikkel